- Det er et tema mange trenger å vite mer om. Alle vet hva kjønnsbalanse er, men de fleste føler seg på gyngende grunn når de skal definere kjønnsperspektiv, også i egen forskning. Her kan vi kjønnsforskere bidra, sier Christine M. Jacobsen.
Kurs i kjønnsteori i Bergen
Jacobsen er instituttleder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen, som har holdt innføringskurs i kjønnsteori for administrativ ansatte. De har også laget et hefte og en ressursside om kjønnsperspektiver i forskning. Målet er å legge frem teori om kjønnsperspektiver på en forståelig og praktisk måte.
- Å integrere kjønnsperspektiver i forskning handler om langt mer enn å inkludere menn og kvinner i studiens utvalg. Det har konsekvenser for hele forskningsprosessen fra forskningsspørsmål til forskningens design, sier Jacobsen.
- Man kan studere bare menn eller bare kvinner og likevel integrere kjønnsperspektiver i forskningen, sier Tomas Salem. Han er førstekonsulent med særlig ansvar for formidling av kjønnsperspektiver ved SKOK.
Studier av menn blir sjelden forstått som mannsstudier, mens studier av kvinner alltid er kvinnestudier.
Han bruker seg selv som eksempel.
- Jeg skrev masteroppgaven min i sosialantropologi om politireformen i Rio de Janeiro. Da jeg ble spurt om oppgaven hadde et kjønnsperspektiv svarte jeg: Nei, det er jo bare menn i politiet i Brasil, ler han.
Mannlig bias, eller slagside, er nettopp et av temaene kurset tar opp.
- Mannlig bias har vært kritisert fordi det oftest innebærer en universalisering av kunnskap om menn. Man antar at kunnskapen om dem også gjelder kvinner. Dette skyldes en usynliggjøring av menns kjønn: Studier av menn blir sjelden forstått som mannsstudier, mens studier av kvinner alltid er kvinnestudier, forklarer Salem.
Han erfarte at kjønnsperspektivet tilførte studien hans nye perspektiver.
