Tidsskrift for norsk psykologforening
05.12.2017
Avhørsekspert og barnepsykolog Annika Melinder kommer med sterk kritikk mot politiet for manipulerende teknikker i to avhør av barn. Retten nektet å høre hennes vurderinger i en påstått overgrepssak, der en 45-åring nylig ble frikjent.
En 45-årig helsefagarbeider ble i Borgarting lagmannsrett i Drammen nylig frikjent fra alle anklager om overgrep mot datteren. Mannen var i tingretten dømt til fire år og tre måneders fengsel.
En utspørring foretatt av en fostermor, og to avhør gjennomført ved Statens barnehus i Oslo av spesialutdannet politi, ble anført som det sentrale beviset mot Buskerud-mannen.
- MANIPULERENDE TEKNIKKER
Etter tingrettsdommen mot helsefagarbeideren, og før ankesaken skulle opp i Borgarting lagmannsrett, fikk psykologiprofessor og barnepsykolog Annika Melinder i oppdrag fra forsvarer Nora Hallén å vurdere de to avhørene ved Statens barnehus.
Melinder brukte 24 timer på en sakkyndigvurdering i saken, der mandatet fra forsvarer var å vurdere om avhørene på til sammen fire timer er gjennomført på en korrekt måte, herunder hvordan spørsmålene er utformet, og hvordan de stilles. - Flere forhold er problematiske ved vurderingen av påliteligheten i informasjonen som kom frem i avhørene.
Det skriver Melinder i sakkyndigrapporten om de to avhørene. Melinder er leder av en forskningsenhet ved Psykologisk institutt i Oslo som blant annet har undersøkt temaer knyttet til avhør, tilrettelagte avhør og sekvensielle avhør av barn. Som klinisk psykolog har Melinder arbeidet med barn og unge innen psykisk helsevern og barnevern. Hun har vært medlem av Den rettsmedisinske kommisjon og er i dag leder for utvalget i rettspsykologi og sakkyndighet i Norsk psykologforening.
Psykologtidsskriftet har sett de to avhørene av datteren både i tingretten og i lagmannsretten, og vi har også fått tilgang til den ti sider lange sakkyndigrapporten der Melinder vurderer dem.
- Ledende og gjentatte spørsmål, press vekselvis med belønninger, hypotetiske spørsmål og bruk av for fornærmede viktige personer som referanser og manipulerende teknikker går igjen i avhørene. Avhører har et sett med informasjoner som hun søker bekreftet, er en av Melinders konklusjoner.
Sekvenser både i det første og oppsummeringene i det andre avhøret er ifølge psykologiprofessoren sammensatt av ledende og gjentatte spørsmål, hypotetiske spørsmål og selektert emosjonell inntoning fra avhørers side.
- Jeg er nokså skeptisk til påliteligheten i jentas responser, avslutter Melinder sin rapport om de to avhørene.
VITNEPSYKOLOGI VS. TRAUMEFORSTÅELSE
Statsadvokat Jan Eivind Norheim fra Oslo statsadvokatembete var aktor i saken. Han ville ikke at retten skulle høre psykologiprofessor Annika Melinders vurderinger. Aktor fikk medhold av lagmannsretten.
Annika Melinder ble nektet å legge fram sin rapport og konkrete vurderinger, hun forklarte retten om avhør av barn på generelt grunnlag.
Politioverbetjent og fagspesialist for tilrettelagte avhør Tone Davik fra Kripos var sakkyndig vitne fra påtalemyndighetens side. Hun påpekte på ge
Gå til medietEn utspørring foretatt av en fostermor, og to avhør gjennomført ved Statens barnehus i Oslo av spesialutdannet politi, ble anført som det sentrale beviset mot Buskerud-mannen.
- MANIPULERENDE TEKNIKKER
Etter tingrettsdommen mot helsefagarbeideren, og før ankesaken skulle opp i Borgarting lagmannsrett, fikk psykologiprofessor og barnepsykolog Annika Melinder i oppdrag fra forsvarer Nora Hallén å vurdere de to avhørene ved Statens barnehus.
Melinder brukte 24 timer på en sakkyndigvurdering i saken, der mandatet fra forsvarer var å vurdere om avhørene på til sammen fire timer er gjennomført på en korrekt måte, herunder hvordan spørsmålene er utformet, og hvordan de stilles. - Flere forhold er problematiske ved vurderingen av påliteligheten i informasjonen som kom frem i avhørene.
Det skriver Melinder i sakkyndigrapporten om de to avhørene. Melinder er leder av en forskningsenhet ved Psykologisk institutt i Oslo som blant annet har undersøkt temaer knyttet til avhør, tilrettelagte avhør og sekvensielle avhør av barn. Som klinisk psykolog har Melinder arbeidet med barn og unge innen psykisk helsevern og barnevern. Hun har vært medlem av Den rettsmedisinske kommisjon og er i dag leder for utvalget i rettspsykologi og sakkyndighet i Norsk psykologforening.
Psykologtidsskriftet har sett de to avhørene av datteren både i tingretten og i lagmannsretten, og vi har også fått tilgang til den ti sider lange sakkyndigrapporten der Melinder vurderer dem.
- Ledende og gjentatte spørsmål, press vekselvis med belønninger, hypotetiske spørsmål og bruk av for fornærmede viktige personer som referanser og manipulerende teknikker går igjen i avhørene. Avhører har et sett med informasjoner som hun søker bekreftet, er en av Melinders konklusjoner.
Sekvenser både i det første og oppsummeringene i det andre avhøret er ifølge psykologiprofessoren sammensatt av ledende og gjentatte spørsmål, hypotetiske spørsmål og selektert emosjonell inntoning fra avhørers side.
- Jeg er nokså skeptisk til påliteligheten i jentas responser, avslutter Melinder sin rapport om de to avhørene.
VITNEPSYKOLOGI VS. TRAUMEFORSTÅELSE
Statsadvokat Jan Eivind Norheim fra Oslo statsadvokatembete var aktor i saken. Han ville ikke at retten skulle høre psykologiprofessor Annika Melinders vurderinger. Aktor fikk medhold av lagmannsretten.
Annika Melinder ble nektet å legge fram sin rapport og konkrete vurderinger, hun forklarte retten om avhør av barn på generelt grunnlag.
Politioverbetjent og fagspesialist for tilrettelagte avhør Tone Davik fra Kripos var sakkyndig vitne fra påtalemyndighetens side. Hun påpekte på ge
