Handikapnytt
30.11.2017
Hvert tredje hjelpemiddel som formidles gjennom hjelpemiddelsentralene i dag, kan havne på kommunale hender. Statsråd Anniken Hauglie (H) kaller det «en justering».
I statsbudsjettet for 2018, som regjeringen la fram 12. oktober, går det fram at Arbeids- og sosialdepartementet vil gi kommunene et totalansvar for formidling av såkalt «enkle og høyfrekvente» hjelpemidler. Disse skal være betalt av kommunen din over ordinære budsjetter, og ikke lenger være noe du har rett til gjennom folketrygden.
Videre vil regjeringen at kommunene og husbanken «bør få et mer helhetlig ansvar for tilrettelegging av bolig». I dag er fastmonterte hjelpemidler - som trappeheiser, personløftere osv. - også en del av det folketrygdfinansierte, rettighetsbaserte formidlingssystemet.
Om regjeringen får det som den vil, blir det med andre ord kommunen og Husbanken som skal sørge for det du trenger for å bli boende hjemme hos deg selv.
Justering eller rasering?
Arbeids- og sosialdepartementet understreker i budsjettframlegget at «det norske hjelpemiddelsystemet er vurdert å være verdensledende». Likevel ønsker man «noen justeringer i dagens modell for å møte framtidens behov».
Organisasjoner som representerer hjelpemiddelbrukere - blant dem Norges Handikapforbund - var raskt ute med å protestere etter at innholdet i budsjettdokumentene ble kjent.
- Hvis dette blir gjennomført, er det slett ingen justering, men en direkte rasering av hjelpemiddeltilbudet til bevegelseshemmede, sa NHFs seniorrådgiver på hjelpemiddelfeltet, Guri Henriksen, til Handikapnytts nettutgave. Det samme mener Norsk Ergoterapeutforbund, som på sitt landsmøte i november vedtok følgende uttalelse:
«Dette omtales som en justering. Ergoterapeutenes landsmøte mener imidlertid at dette ikke er en justering, men en rasering av hjelpemiddelordningen. »
Regjeringen og organisasjonene har altså stikk motsatt beskrivelse av forslaget. Så er det en justering
Gå til medietVidere vil regjeringen at kommunene og husbanken «bør få et mer helhetlig ansvar for tilrettelegging av bolig». I dag er fastmonterte hjelpemidler - som trappeheiser, personløftere osv. - også en del av det folketrygdfinansierte, rettighetsbaserte formidlingssystemet.
Om regjeringen får det som den vil, blir det med andre ord kommunen og Husbanken som skal sørge for det du trenger for å bli boende hjemme hos deg selv.
Justering eller rasering?
Arbeids- og sosialdepartementet understreker i budsjettframlegget at «det norske hjelpemiddelsystemet er vurdert å være verdensledende». Likevel ønsker man «noen justeringer i dagens modell for å møte framtidens behov».
Organisasjoner som representerer hjelpemiddelbrukere - blant dem Norges Handikapforbund - var raskt ute med å protestere etter at innholdet i budsjettdokumentene ble kjent.
- Hvis dette blir gjennomført, er det slett ingen justering, men en direkte rasering av hjelpemiddeltilbudet til bevegelseshemmede, sa NHFs seniorrådgiver på hjelpemiddelfeltet, Guri Henriksen, til Handikapnytts nettutgave. Det samme mener Norsk Ergoterapeutforbund, som på sitt landsmøte i november vedtok følgende uttalelse:
«Dette omtales som en justering. Ergoterapeutenes landsmøte mener imidlertid at dette ikke er en justering, men en rasering av hjelpemiddelordningen. »
Regjeringen og organisasjonene har altså stikk motsatt beskrivelse av forslaget. Så er det en justering


































































































