Teori er teori, praksis noe annet. Det har vært en god del regn. Allerede på våren måtte vi tilpasse oss våte forhold. Vanligvis sprer vi møkk først og mineralgjødsel seinere, men i år var det ikke råd å komme ut på jordet med tankvogn før langt utpå våren, forteller John Bjarne.
Han har mye bæresvak jord og har derfor forholdsvis små tankvogner, én på fire kubikk og én på sju kubikk.
- Den på sju blir sjelden brukt, forteller melkeprodusenten.
I tillegg til jorda på egen gård driver han jorda på tolv andre gårder, til sammen 300 dekar fordelt på tjue skifter. Det er mange små lapper og mye stein. To av gårdene han driver, ligger henholdsvis to og seks mil fra gården. Med et slikt lappeteppe av et fôrgrunnlag er det ikke alltid lett å få gjort alt til rett tid, og ikke rasjonelt å spre møkk overalt, men med en god plan for hva slags fôr som skal dyrkes hvor, går det likevel greit.
- Graset på det skiftet som ligger seks mil fra gården, slår jeg bare én gang seint i sesongen. Dette graset går til ammekyr og sinkyr, som blir altfor feite hvis de får kraftig timoteifôr fra oktober til mai. Jeg har sterkt fokus på at rett munn skal få rett fôr, og vet hvor jeg har godt og dårlig fôr. Jeg har drevet lite avl og har bare vært melkeprodusent i fire år, men har ytelse på over 10 600 kilo EKM per ku. Jeg tror fôrplanlegginga er en av de viktigste år- sakene til dette, forteller John Bjarne.
STOR HJORTEBESTANDMed kvote på 206 tonn, framfôring av alle okser og 20 ammekyr har ikke John Bjarne mer fôr enn han trenger på sine 300 dekar. Flere i området tar tre slåtter, men for å få nok fôr, er John Bjarne nødt til å la graset stå noe lenger enn dem som slår tidligst.
- Siden jeg er med i Grovfôrkampen slo jeg konkurranseskiftet ganske tidlig. Jeg fikk tatt førsteslåtten på dette stykket og et par andre skifter 15. juni, men etter det var det øsende, pøse
