I databasen over de langsiktige feltforsøkene inngår over 1600 forsøk. Bildet er fra felt nr. 7 i Elverum, anlagt allerede i 1918. (Foto: NIBIO)
Hovedmålet for Det norske Skogforsøksvesen, som ble etablert i Ås i 1917, var å anlegge langsiktige feltforsøk for å kunne drive eksperimentelle studier i norske skoger. Inspirasjonskilden og malen var skogforskningen i Sverige, Danmark og Tyskland. Norge har en så særegen og variert skognatur med hensyn til beliggenhet, landskap og klima, at det å kopiere og bruke forskning fra Sverige eller Danmark, aldri vil kunne gi fullgode svar på hva som skjer under norske forhold.
De langsiktige feltforsøkene har alltid vært grunnstammen i den norske skogforskningen. Målet var blant annet å kunne gi svar på hvilke treslag, hvilke driftsformer og hvilken skogbehandling som ville gi en størst mulig verdiskaping, forteller Per Holm Nygaard. Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Ås, og har påtatt seg å guideSkog.no gjennom skogforskningens historie i Norge.
Ifølge Holm Nygaard er resultatene fra de langsiktige feltforsøk den viktigste kilden til mye av den forskningen som er levert fra 1917 og helt fram til i dag. I denne databasen inngår i dag ca. 1600 forsøk, hvorav 600 er operative med om lag 8000 forsøksruter - spredd over hele landet. Det eldste forsøket som fortsatt er i drift, er felt nummer 7 i Elverum - anlagt allerede i 1918.
I Norge har skogforskningen alltid knyttet seg tett opp mot det praktiske skogbruk og skogeiernes mål om en best mulig ressursutnyttelse. Per Holm Nygaard
Forsker Bjørn Tveite har lang fartstid med å studere de langsiktige feltforsøkene ved NIBIO. Foto: Åsmund Lang, Magasinet Skog.
Det typiske feltforsøket er anlagt som blokker, bestående av ruter med en type behandling og kontroll, forklarer Holm Nygaard, og fortsetter. Eksempler på forsøk er ulike treslag, proveniens, foryngelsesmetode, p
