Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Norsk Skogbruk
Frittstående, uavhengig organ for skogbruksnæringen og skoginteresserte. Skal gi velinformert og objektiv dekning av faglige og næringspolitiske spørsmål, og annet som vedrører skog og skognatur.
KORONAEN HAR I ÅR IGJEN satt kjepper i hjulene for bruken av utenlandske skogplantere. Og spørsmålet om støtte for å sikre at plantene kommer i jorda, kom fort opp.
Venstre vil at målet om ti prosent vern skal innføres i løpet av ti år. Og at sitkagran skal erstattes av norsk gran og andre norske treslag. Men også at skogen i Norge kan gi viktige bidrag til det grønne skiftet.
Sagbrukene går nå tjuefire sju og trelasten rives bort. Prisene har steget med rundt 50% de siste åtte månedene. Det merker kundene. Men i norsk sagbruksnæring mener man de norske prisene er lave.
Til høsten skytes verdens første satellitt av kryssfiner opp. Og nei, vi tuller ikke. Med unntak av noen få komponenter er alle eksterne deler laget av spesialbehandlet kryssfiner av bjørk.
- På områder med liten fare for tidlig høstfrost, med god fuktighet i bakken og så lenge plantene er vitale kan planting litt utover i juli gå bra. Men vi kan ikke gi noen generell anbefaling om at det er greit, sier Inger Sundheim Fløistad, forsker på Nibio med skogplanter som spesialområde.
Mellom-Europa er spist opp av barkbiller, det er også problemer lenger nord. Store områder i Sør-Sverige stod nemlig brune i fjor. Da er det på sin plass med enda bedre overvåking og en ny billeberedskapsplan - selv i annerledeslandet Norge.
Til tross for en bred mobilisering har det ikke lykkes helt å erstatte de rundt 430 utenlandske sesongarbeiderne som pleier å plante her i landet. I skrivende stund ligger det an til at rundt fem millioner skogplanter må kasseres når plantesesongen er over i juli.
Nok en gang måtte skogbrukets store samlingsplass, Skog og Tre, arrangeres digitalt. Det ble en profesjonelt gjennomført enveisforestilling med overordnede temaer.
Sagbrukenes høykonjunktur er ikke lenger en supersykel men en «boom». Den fjerde etter krigen, der de tre andre ble etterfulgt av kraftig lavkonjunktur. Men analytikerne tror landingen etter korona-boomen kan bli ganske myk.