Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
BUSKAP
BUSKAP er medlemsblad for Geno. Formålet er å være storfebondens fremste fagblad og å holde leserne oppdatert innen mjølke- og storfekjøttproduksjon. Redaksjonen legger vekt på leservennlighet og høyt faglig nivå på stoffet.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Bare den genetikken som tjener markedet aller best, blir valgt ut og kommer fellesskapet til del. Bli med å følg to oksekalver fra utvelgelsen. Passerer de nåløyet?
Siste åra har vore prega av ein stor kostnadsauke på mellom anna drivstoff, kraftfôr, gjødsel og lån, og på tross av auka tilskot frå staten, har ikkje inntektene vorte slik som forventa for mange. Særleg bønder som har hatt store investeringar siste åra, har kanskje fått kjent på at utgiftene har auka meir enn inntekta.
VI VENTER I SPENNING Denne gangen presenteres to rykende ferske nyheter som kommer ut i felten i løpet av mars. Oksene har flyttet inn i nytt fjøs på Store Ree, og sædproduksjonen går helt etter planen. Dette lover bra for tilgang av disse to oksene, og at både okser og Geno klarer å innfri forventningene for her er det noe å glede seg til.
Med programmet SimHerd som er en del av Tine Besetningsplan kan en simulere ulike strategier for bruk av REDX og bruksdyrkryssing. Det skal bli nok kviger til påsett selv om kvigeoppdrettet reduseres og kjøttproduksjonen økes.
Manglende kalking er kanskje den enkeltfaktoren som ødelegger mest for norsk landbruk. Er jorda for sur, vil andre tiltak ikke lønne seg, hverken gjødsling, isåing eller fornying. På mange gårdsbruk vil økt kalking være det enkleste tiltaket for å øke avlinger og lønnsomhet.
I Geno har vi gjennom det siste året jobbet med å klarlegge hvordan vi best mulig skal møte den tydelige trenden med mer bruk av kjønnsseparert melkekusemin og kjøttfesemin på mjølkebruket i fremtiden.
Beitelova § 6 fastsetter utgangspunktet om at eier og innehaver av husdyr i beitelovas forstand - definert som hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unntatt duer - har en vokterplikt. Det vil si en plikt for å sørge for at husdyr ikke tar seg inn på område som eieren eller innehaveren ikke har rett til å ha dyret.