Fagpressenytt

Trolig kan mange flere gårder lykkes med å la melkekua ha samvær med kalven sin, mener Dyrevernalliansen. Slike driftsformer er i beste fall gunstig for både økonomi og dyrevelferd.

Prosjektet Grovfôr 2020 skal bidra til bedre lønnsomhet i norsk grovfôrbasert husdyrproduksjon gjennom høgere avlinger, bedre kvalitet som gir høgere grovfôropptak, og reduserte grovfôrkostnader. Målet for Grovfôr 2020 er at produsentene oppnår 20 prosent høgere andel grovfôr pr. kg produsert mjølk og kjøtt.

Fliflet samdrift i Lillehammer i Oppland passerte 10 000 kg i ytelse i 2014. Gjennom en årrekke hadde kyrne prestert godt og kraftfôrforbruket lå fra 32-35 kg per 100 kg EKM. Samtidig hopet det seg opp med et større overskudd av grovfôr.

Buskap hadde saken «Tar grep» fra Fredheim samdrift i Buskap nummer 7 i 2016. Siden da har vinteren kommet og det er bygd tak over enkelthyttene. Her kommer en statusrapport fra Kristin Buflaten Lyshaug.

TINE ønsker at flere melkeprodusenter legger om til økologisk drift. Forklaringen er enkel; norske forbrukere kjøper mer økologiske varer. TINE regner med at behovet for økologiske meieriprodukter vil fortsette å øke.

Tett forpliktende samarbeid på tvers av generasjoner sikrer videre mjølkeproduksjon

Med innføring av genomisk seleksjon (GS) i avlsarbeidet på NRF, skyter den genetiske framgangen virkelig fart.

CRISPR står for «Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats». Prinsippet er kort sagt at man kan endre gener ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. Denne metoden er utviklet til å bli særs presis, slik at den treffer akkurat på den posisjonen på genet som er ønskelig.

En kalv på lasset hadde BRSV, og det var nok til et heftig utbrudd i hele besetningen.

Geno bruker nå en ett-stegs metode for å beregne genomiske avlsverdier.