Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bondebladet
Bondebladet følger den norske landbrukspolitikken fra uke til uke, og formidler nyheter av betydning for deg som driver gård og/eller er engasjert i landbruket på andre måter. Reportasjer fra hele landet gir et spennende innblikk i hva norsk landbruk er i praksis, og hvordan det drives under ulike naturgitte forhold.
Bondebladet kommer ukentlig med 40 sider i gjennomsnitt. I påska, sommerferien og jula er det dobbeltnumre.
- Forenklede forhandlinger bør ikke gi forenklede bevilgninger, sier Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse. Han ser rom for styrking av eksisterende ordninger, særlig til fordel for planteproduksjonen. Daglig leder Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse
Den største utfordringen landbruket har, er den økonomiske utviklinga, mener fylkesledere i Bondelaget. Oppgjøret i 2020 og 2021 bør sees i sammenheng, foreslår Svend Arild Uvaag. Sigurd Enger
- Mattilsynet skal passe på at reglene blir fulgt, og det er vi glade for. Men jeg savner positivitet og forståelse for dyrkernes behov når vi får nye ugrassorter inn i kulturene, sier Per Manvik.
Norge og resten av verden befinner seg i en ekstraordinær situasjon på grunn av corona-viruset. Norges Bondelag har fått flere henvendelser fra våre medlemmer som lurer på om de kan fri seg fra avtaler som ble inngått før corona-utbruddet.
Reidar Almås reagerer på at Bondelaget foran årets jordbruksoppgjør signaliserer lavere ambisjonsnivå i kravet, og heller ikke gjør mer for å få inn norsk arbeidskraft i grøntnæringa. Landbruksnestor og seniorforsker i Ruralis, Reidar Almås
Eg hadde i Bondebladet 26. mars ei ytring om å omfordele «kvalitetstilskuddet» for storfeslakt og heller betale ut desse pengane som auka beitetilskot, fordi eg meiner det fremmer meir bruk av grovfôr og beite.
Et nytt forskningsprosjekt skal legge grunnlaget for lavere antibiotikabruk i norsk kalkun- og slaktekyllingproduksjon, samt redusere koksidiostatika i fôret. Prosjektleder Magne Kaldhusdal i Veterinærinstituttet
Nye forskningsmidler er nå avsatt til forskning på bedre kontroll med mædi-virus, bedre kontakt mellom ku og kalv, samt redusert bruk av antibiotika i kalkunproduksjonen.