Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bioingeniøren
Bioingeniøren er det viktigste fagtidsskriftet for bioingeniører i Norge. Det leses også av andre yrkesgrupper som arbeider ved medisinske laboratorier. Bioingeniøren utgis av NITO Bioingeniørfaglig institutt og sendes til alle medlemmer. 90 prosent av alle yrkesaktive bioingeniører er medlemmer av BFI. Tidsskriftet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter redaktørplakaten. Bioingeniøren innholder vitenskapelige artikler, andre fagartikler, debatt, organisasjonsstoff og reportasjer som berører bioingeniørenes daglige arbeid og overordnede rammer.
Hassan Ejaz Mustafa fikk utmerkelsen «beste bachelor» da Fakultet for naturvitenskap ved NTNU delte ut priser i juni. Han konkurrerte med studenter fra ti andre bachelorutdanninger.
Hadde «Norges blideste bioingeniør» vært en konkurranse, ville Eva Lisa Piiksi havnet høyt på resultatlisten. Kollegaene spøker om å ta opptak av den velkjente latteren. Det kan bli for stille på kontoret når hun slutter.
Dette burde vært en hyllest til en raus og livsglad kollega på 80-årsdagen 5. september seinere i år. Skjebnen ville det annerledes. 12. april døde Børge uventet i Marbella, der han nøt livet som pensjonist.
Tidligere i år gjennomførte Bioingeniøren en leserundersøkelse. Jeg vil takke alle som svarte på den, dere har gitt oss tips og tilbakemeldinger som vil hjelpe oss å lage et enda bedre blad.
Denne utgaven av Bioingeniøren er full av eksempler på gode tiltak og prosjekter, med bioingeniører i førersetet. De viser at det nytter å engasjere seg og finne nye løsninger når noe ikke er som det bør være.
Benedikte Hansen jobber på laben tre dager i uka. Hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og hun elsker jobben sin. - Jeg skulle gjerne jobbet mer, sier hun.
Når antall blodprøver stiger med 18 prosent på tre år uten noen påviselig grunn, er det på tide å reagere. Ved Sykehuset i Vestfold (SiV) har Mari Tjernsmo Melby fått jobben med å snu utviklingen.
- Skal ordningen med DSP lykkes, må den systematiseres, mener Bettina Friis Olsen. - Men vi må begynne i det små - og hvis vi tenker slik er det mange DSP-er også i Norge, mener Heidi Andersen.
Av HENRIETTE SOLBERG JÆGER, bioingeniør med mastergrad i bioteknologi. Stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. E-post: henriette.solberg@norskluftambulanse.no