Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bioingeniøren
Bioingeniøren er det viktigste fagtidsskriftet for bioingeniører i Norge. Det leses også av andre yrkesgrupper som arbeider ved medisinske laboratorier. Bioingeniøren utgis av NITO Bioingeniørfaglig institutt og sendes til alle medlemmer. 90 prosent av alle yrkesaktive bioingeniører er medlemmer av BFI. Tidsskriftet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter redaktørplakaten. Bioingeniøren innholder vitenskapelige artikler, andre fagartikler, debatt, organisasjonsstoff og reportasjer som berører bioingeniørenes daglige arbeid og overordnede rammer.
Colin Charnock forsker på ulike metoder for å få flere bakteriearter til å vokse. Det store målet er nye antibiotika. - I over hundre år har mikrobiologer brukt vekstmedier til å dyrke bakterier.
De fleste av oss vil oppleve situasjoner hvor vi må prioritere. Hvor betydningsfull en prioritering oppleves, er avhengig av konsekvensen av utfallet for den involverte. Hvordan skal godene best fordeles? Hva er rettferdig?
Og hun skal fortelle om det på en måte som er forståelig. Atefe Tari, bioingeniør og doktorgradsstipendiat, mener nemlig at forskning skal formidles til folk flest. - Hva er utgangspunktet for doktorgradsprosjektet ditt?
Ved utgangen av september var det registrert 272 tilfeller med vankomycinresistente enterokokker (VRE) i Norge. Det viser tall fra Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).
Over tid vil man få en biobank med DNA fra nesten alle nordmenn, påpeker Bioteknologirådet. Regjeringen vil endre behandlingsbiobankloven samtidig som nyfødtscreeningen utvides. Forslaget går ut på at blodprøvene skal lagres for alltid.
Nå skal nyfødte sjekkes for alvorlig kombinert immunsvikt. Beslutningsforum for nye metoder har sagt ja til å utvide nyfødtscreeningen fra 23 til 25 sykdommer.
■ En ny type DNA-redigering har omformet genforskningen på få år. ■ Kliniske forsøk på mennesker er allerede i gang i utlandet. ■ CRISPR-Cas9 kommer til et laboratorium nær deg!
■ Protein i edderkoppspinn har egenskaper som gjør det egnet som stillas for dyrking av hjertevev. I dag kan ikke tap av muskelceller i hjertet reverseres, for eksempel etter et hjerteinfarkt.