Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bioingeniøren
Bioingeniøren er det viktigste fagtidsskriftet for bioingeniører i Norge. Det leses også av andre yrkesgrupper som arbeider ved medisinske laboratorier. Bioingeniøren utgis av NITO Bioingeniørfaglig institutt og sendes til alle medlemmer. 90 prosent av alle yrkesaktive bioingeniører er medlemmer av BFI. Tidsskriftet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter redaktørplakaten. Bioingeniøren innholder vitenskapelige artikler, andre fagartikler, debatt, organisasjonsstoff og reportasjer som berører bioingeniørenes daglige arbeid og overordnede rammer.
- Dette er ikke bare en master i biomedisin lenger. Nå tilbyr vi et paraplyprogram der spesialiseringene er biomedisin og radiografi, forklarer programansvarlig Jorunn Andersen.
Når en leder beslutter å sette ut blodprøvetaking, må det tas hensyn til kompleksiteten i arbeidsoppgaven og ikke minst hva som kan skje dersom blodprøvetakingen utføres feil. Jo større risiko for skade, desto større krav til forsvarlig utøvelse.
UiT er enn så lenge den eneste bioingeniørutdanningen som gir kjønnspoeng til mannlige søkere. Men det forklarer ikke den høye andelen menn, mener studieprogramleder Vivian Berg.
Tidlig i 2024 er det forventet at Pasientens prøvesvar kan rulles ut som nasjonal delingstjeneste for laboratorier og røntgeninstitutt. Det er i hvert fall planen. Noen laboratorier er klare, men helseforetakene trenger mer tid.
? Et prosjekt ved Oslo universitetssykehus konkluderte med at dronetransport er mest aktuelt over lengre avstander og mindre aktuelt mellom sykehusene i Oslo.
Bioingeniørene har helseteknologi og diagnostikk som sin ekspertise og er autoriserte til å utøve disse oppgavene på en selvstendig og faglig trygg måte. Men hvor er bioingeniørene i debattene om veivalg for morgendagens helsevesen?