Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Agenda 3:16
Agenda 3:16 er Norges største kristne månedsmagasin. Vår visjon er å inspirere og utfordre til tro og engasjement, på tvers av organisasjons- og kirketilhørighet.
Forankret i kristen tro og kristne verdier, gir vi deg reportasjer fra kirke og misjon i inn- og utland, møter med kjente og ukjente mennesker, artikler om samliv og oppdragelse, og mye mer. Agenda 3:16 vil utvide horisonten.
Agenda 3:16 har etablert seg som et av landets viktigste kristne medier og har vunnet Fagpressens Journalistpris og Fagpressens Forsidepris. Bladet kommer ut med ti utgaver i året og har et opplag på rundt 9 000 og over 40.000 lesere. Bladet så dagens lys i 2001, og eies av Normisjon. Agenda 3:16 er medlem av Fagpressen (Den Norske Fagpresses Forening, DNFF).
Redaksjonen i Agenda 3:16 stiller høye krav til innhold, bilder og design.
Det forrige nummeret av Agenda 3:16 ble sendt til trykkeriet torsdag 12. mars - en dato som nok blir stående i fremtidens historiebøker som den dagen Norge ble «stengt ned» på grunn av koronapandemien.
Jeg har vært leser i mange år, og takker for et variert og godt blad. Jeg har lyst til å bemerke to innslag: «Kristendommen var en revolusjon» i forrige nummer er en inspirerende artikkel.
Høsten 2011 var Rassmus Wistedt (30) hjemløs, fattig, deprimert og visste ingenting om Gud. I dag er han student, gift med Karla, og har Jesus som fundament i livet. Alt startet med et møte på gata, og en kaffekopp.
Nylig ble podkasten Stokkebekk & Tennebø lansert. Den handler om tro, teologi og strømninger i tiden. Bak står Stian Stokkebekk (t.v.) og Vegard Tennebø, som begge er fellesskapsutviklere i Normisjon.
Normisjon var ikke i tvil om at det var rett å evakuere utsendinger fra fire land i Asia og Afrika da koronaviruset spredte seg. Nå vil de støtte de samarbeidsland som er hardest rammet av Covid 19-epidemien.
Vi har vært gift i 12 år, og nå vurderer jeg å ta ut skilsmisse. Jeg føler ikke at jeg har noen betydning hjemme annet enn som «hushjelp» og eventuelt når min mann ønsker sex. Jeg gjør alt i huset, og føler at ingen verdsetter det. Hvor har det blitt av det vi hadde sammen da vi giftet oss? På jobb er det helt annerledes.