Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Advokatbladet
Advokatbladet er et fagblad som utgis av Den norske Advokatforeningen, og distribueres til nitti prosent av alle landets advokater, samt til alle domstoler, til beslutningstagere i justispolitisk sektor og til ledere innenfor juristprofesjonene. Bladet er et nyhetsmagasin som skriver om utviklingen i rettstilstanden, om justispolitikk, rammevilkår, etikk, om rettsvesenet, og om advokaters gjøren og laden. Bladet tar opp løpende temaer i den justispolitiske samfunnsdebatten, og er en viktig arena for debatt om utviklingen i advokatyrket. Redaksjonelt har vi en åpen og kritisk linje, og arbeider etter retningslinjene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
En hyttekjøper inngikk forlik med selger etter anførsel om mangler. Utbedringskostnadene viste seg å bli høyere enn forliket, men dette ga ikke grunnlag for ansvar hos rådgivende advokat.
Skattejusteringer, endringer i hjemmehørende-begrepet og utvidelse av renteberegningsreglene er sentrale punkter i statsbudsjettet for 2019, ifølge Norges ti største advokatfirmaer.
- Vi kan ikke ha en situasjon der klientene, det offentlige som betaler for tjenestene, tilsynsmyndighetene, domstolene, advokater og advokatfullmektiger, sitter med forskjellig oppfatning av ansvarsforholdene,
Finnmark-advokat Kjetil Nilsen mener at regjeringen med sitt statsbudsjett viser at justispolitikken ikke er et prioritert område. Hans kontorfellesskap har ikke lenger råd til sekretær.
Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Justis- og beredskaps-departementet forteller at advokatenes negative reaksjoner på fjorårets null-økning i salærsatsen, gjorde inntrykk. Nå setter han ned et eget rettshjelpsutvalg.
Den offentlige salærsatsen øker med 20 kroner i neste års statsbudsjett til 1040 kroner. - Gledelig at økningen nå følger lønns- og prisutviklingen, sier Jens Johan Hjort. Positiv: Jens Johan Hjort.
Søndag starter IBA Annual Conferense, med hele 81 påmeldte nordmenn, i Roma. - En ære å bli spurt om å bidra på konferansen, sier Simonsen Vogt Wig-partner Karin Fløistad, som er en av de norske foredragsholderne.
Sytti nordmenn - de fleste kvinner - ble under krigen skilt etter den såkalte bigamiloven, som tillot at nordmenn i utlandet skilte seg fra sine ektefeller i Norge, uten at ektefellen samtykket, eller fikk vite om skilsmissen.