Linda Sjåfjell har skrevet doktoravhandling om vold mot kvinner i nære relasjoner. Hun har intervjuet ni kvinner som selv har blitt mishandlet, og studert språket som har blitt brukt om volden i offentlige dokumenter fra en periode på tretti år.
- Jeg har alltid vært opptatt av urettferdighet. Å begå vold mot et annet menneske er dypt krenkende for den utsatte. Hvordan kan vold forstås, ikke minst i et kjærlighetsforhold? Dette ønsket jeg å undersøke, forteller Sjåfjell.
- I tillegg var jeg nysgjerrig på at begrepene har endret seg over tid, hva de språklige endringene har betydd og hvorfor de kom. Hvor ble det av ordet kvinnemishandling, for eksempel?
Kvinnenes historier
Kvinnene Sjåfjell intervjuet var rekruttert gjennom krisesentre i hovedsakelig to fylker.
- Krisesentrene valgte kvinner de mente hadde tilstrekkelig avstand til sin egen historie og dermed kunne håndtere bedre å bli intervjuet, forteller hun.
- De brukte hovedsakelig hverdagsspråk når de snakket om voldserfaringene sine. Og de skilte selv tydelig mellom forskjellige typer vold.
Sjåfjell viser til inndeling i kategoriene fysisk vold, seksuell vold, materiell vold og psykisk vold.
- Kvinnenes språk gjenspeilet den offentlige diskursen om vold i nære relasjoner og krisesentrenes fagspråk, sier hun.
Linda Sjåfjell har skrevet avhandling om vold mot kvinner. Foto: UiB
- De viste at de kjente til inndelingen av vold i kategorier. Og de brukte kategoriene aktivt for å skille mellom de forskjellige typene vold de hadde opplevd.
Sjåfjell var overrasket over omfanget av seksuell vold kvinnene fortalte om.
- De brukte ikke selv ordet voldtekt. Noen sa: «Det er jo grenser for hvor mange ganger man kan si nei». De kalte det seksuell trakassering eller sa at «han tvang seg på». Men når jeg spurte dem direkte: Ble du voldtatt? så svarte de ja, sier hun.
- Jeg
