Fjell og Vidde
30.08.2020
Da korona-viruset traff verden, søkte nordmenn til naturen. Fjell og Vidde dro ut for å se hva viruset gjorde med friluftslivet vårt.
De skulle vært i Syden. Nå står de på Trolltunga. Han ser på henne. Hun ser på ham. Leppene møtes. Et kyss ytterst på tunga. Det måtte en pandemi til for at ekteparet fra Stavanger skulle komme seg til fjells.
VENDEPUNKTET. Viruset har herjet med oss alle. Samfunnet slik vi kjente det finnes ikke lengre. På verdensbasis har over 800 000 mennesker måttet bøte med livet.
I Norge står 12. mars igjen som vendepunktet, dagen da den norske regjeringen kom med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt siden andre verdenskrig. Skoler, barnehager, treningssentre, hytter, restauranter og arbeidsplasser måtte stenge. Til og med den norske fjellheimen måtte lukkes ned. Dørene på DNTs hytter ble låst, og hyttefolket måtte holde seg hjemme fra sine private hytter. Vi ble alle frarådet å bedrive friluftsliv som innebar risiko.
Så kom sommeren. Den ble ikke stengt. Bare begrenset. Flyene stod. Spanske, greske og asiatiske feriestrender var rød sone. Etter flere måneder med hjemmekontor hungret nordmenn etter naturens frihet. Nå skulle norske fjell og skoger få besøk av flere nordmenn enn noen gang tidligere.
GRØNN FLUKT. Nedstengningen var en gavepakke til forskerne ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). For første gang fikk de mulighet til å se hva som skjer i naturen når nordmenn ikke kan gå på jobb og utenlandske turister ikke får komme på besøk. Forskerne bestemte seg for å studere hvordan restriksjonene påvirket friluftslivet. Oslomarka ble valgt ut som forskningsområde. Med tall fra Strava (sporingsapp for trening) og Google, samt ulike telleapparater, kunne nordmenns fysiske aktivitetsnivå gjennom covid-19-situasjonen måles. Resultatet forbløffet.
I perioden 12. til 31. mars økte aktivitetsnivået i Oslos nærskoger med 291 prosent. Hver eneste dag gjennomførte Oslofolk 86 000 flere aktivitetsøkter enn normalt. I langt større grad enn tidligere ble utendørsaktiviteter gjennomført i såkalt grønne områder. Samtidig var det en dramatisk økning i frekvensen på Google-søk som inneholdt
91%
4 AV 10 1 AV 3 2 AV 3
«marka», «tur» og «utendørs».
VENNEJAKT. Mellom trærne på Grefsenkollen i Oslo har to venninner funnet sitt sted for natten. Hengekøyene er allerede festet i hvert sitt tre-par. Ost, kjeks og cider er inntatt. Nå venter hengekøye-debut for en av dem.
- Vi har veldig små leiligheter. Så alt er egentlig bedre enn å være hjemme, sier Ina Torgersen. 30-åringen presiserer at hun ikke er et såkalt friluftslivsmenneske. Hun er her fordi hun har innsett at dette må til om hun skal få møtt vennene sine.
- Alle vennene mine er ute. Skal jeg ha noen å henge med, må jeg gjøre dette. Alternativet er å sitte hjemme alene på 27 kvadratmeter, sier Torgersen. På Instagram brukte hun i en periode hashtagen «ina-drarut-i-naturen-for-å-finne-igjen-vennene-sine» når hun la ut bilder fra turer i skog og mark. Fra nattens soveplass kan venninnene se åtte andre hengekøyer.
- Vi var ute på pub i går og kunne vært hjemme og sett film i kveld, men vi dro heller hit. Det er fint med litt variasjon. Dette er jo Oslos fineste utsikt, sier Anniken Jørgensen.
BESØKSBOM. Før sommerferien gjennomførte organisasjonen Norsk Friluftsliv en spørreundersøkelse om hva nordmenn ønsket å gjøre i fridagene. Da NRK omtalte undersøkelsen skrev de at Besseggen trolig ville få besøk av 170 000 nordmenn. Ifølge samme undersøkelse ønsket 130 000 mennesker seg til Romsdalseggen, mens hver tiende nordmann planla tur til Lofoten. For de fleste fremstod en slik besøksboom som et ubetinget gode. Det må da være bra at nordmenn søker til naturens ro når farene truer?
Langt fra alle var like fornøyde. Blant de som ropte varsku var organisasjonen bak undersøkelsen. Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, oppfordret folk til å spre seg utover. Bekymringen bestod i om sårbare naturområder, og turistattraksjoner generelt, ville takle en aktivitetsøkning på nivå med det som hadde skjedd i Oslomarka ved inngangen til Koronakrisen.
KØ PÅ GEITA. Høyt mot himmelen pumper endorfinene gjennom kroppen til Ada Ytter-
dal. 22-åringen har akkurat hoppet mellom hornene på toppen av Lofotens mest kjente fjellformasjon. Hun bestemte seg for å klatre hit, til toppen av Svolværgeita, da hun i vinter så kjendisutgaven av TV-programmet 71 grader nord. Hvis de klarte det, skulle søren meg også hun klare det. Med klatresele og svasko står hun trangt på det bittelille topplatået.
Tidligere var det kun erfarne fjellklatrere som besteg de to granittpinaklene høyt over Svolvær. I sommer har situasjonen vært en helt annen.
- Mor, far, barn og bestemor - i år ska
Gå til medietVENDEPUNKTET. Viruset har herjet med oss alle. Samfunnet slik vi kjente det finnes ikke lengre. På verdensbasis har over 800 000 mennesker måttet bøte med livet.
I Norge står 12. mars igjen som vendepunktet, dagen da den norske regjeringen kom med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt siden andre verdenskrig. Skoler, barnehager, treningssentre, hytter, restauranter og arbeidsplasser måtte stenge. Til og med den norske fjellheimen måtte lukkes ned. Dørene på DNTs hytter ble låst, og hyttefolket måtte holde seg hjemme fra sine private hytter. Vi ble alle frarådet å bedrive friluftsliv som innebar risiko.
Så kom sommeren. Den ble ikke stengt. Bare begrenset. Flyene stod. Spanske, greske og asiatiske feriestrender var rød sone. Etter flere måneder med hjemmekontor hungret nordmenn etter naturens frihet. Nå skulle norske fjell og skoger få besøk av flere nordmenn enn noen gang tidligere.
GRØNN FLUKT. Nedstengningen var en gavepakke til forskerne ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). For første gang fikk de mulighet til å se hva som skjer i naturen når nordmenn ikke kan gå på jobb og utenlandske turister ikke får komme på besøk. Forskerne bestemte seg for å studere hvordan restriksjonene påvirket friluftslivet. Oslomarka ble valgt ut som forskningsområde. Med tall fra Strava (sporingsapp for trening) og Google, samt ulike telleapparater, kunne nordmenns fysiske aktivitetsnivå gjennom covid-19-situasjonen måles. Resultatet forbløffet.
I perioden 12. til 31. mars økte aktivitetsnivået i Oslos nærskoger med 291 prosent. Hver eneste dag gjennomførte Oslofolk 86 000 flere aktivitetsøkter enn normalt. I langt større grad enn tidligere ble utendørsaktiviteter gjennomført i såkalt grønne områder. Samtidig var det en dramatisk økning i frekvensen på Google-søk som inneholdt
91%
4 AV 10 1 AV 3 2 AV 3
«marka», «tur» og «utendørs».
VENNEJAKT. Mellom trærne på Grefsenkollen i Oslo har to venninner funnet sitt sted for natten. Hengekøyene er allerede festet i hvert sitt tre-par. Ost, kjeks og cider er inntatt. Nå venter hengekøye-debut for en av dem.
- Vi har veldig små leiligheter. Så alt er egentlig bedre enn å være hjemme, sier Ina Torgersen. 30-åringen presiserer at hun ikke er et såkalt friluftslivsmenneske. Hun er her fordi hun har innsett at dette må til om hun skal få møtt vennene sine.
- Alle vennene mine er ute. Skal jeg ha noen å henge med, må jeg gjøre dette. Alternativet er å sitte hjemme alene på 27 kvadratmeter, sier Torgersen. På Instagram brukte hun i en periode hashtagen «ina-drarut-i-naturen-for-å-finne-igjen-vennene-sine» når hun la ut bilder fra turer i skog og mark. Fra nattens soveplass kan venninnene se åtte andre hengekøyer.
- Vi var ute på pub i går og kunne vært hjemme og sett film i kveld, men vi dro heller hit. Det er fint med litt variasjon. Dette er jo Oslos fineste utsikt, sier Anniken Jørgensen.
BESØKSBOM. Før sommerferien gjennomførte organisasjonen Norsk Friluftsliv en spørreundersøkelse om hva nordmenn ønsket å gjøre i fridagene. Da NRK omtalte undersøkelsen skrev de at Besseggen trolig ville få besøk av 170 000 nordmenn. Ifølge samme undersøkelse ønsket 130 000 mennesker seg til Romsdalseggen, mens hver tiende nordmann planla tur til Lofoten. For de fleste fremstod en slik besøksboom som et ubetinget gode. Det må da være bra at nordmenn søker til naturens ro når farene truer?
Langt fra alle var like fornøyde. Blant de som ropte varsku var organisasjonen bak undersøkelsen. Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, oppfordret folk til å spre seg utover. Bekymringen bestod i om sårbare naturområder, og turistattraksjoner generelt, ville takle en aktivitetsøkning på nivå med det som hadde skjedd i Oslomarka ved inngangen til Koronakrisen.
KØ PÅ GEITA. Høyt mot himmelen pumper endorfinene gjennom kroppen til Ada Ytter-
dal. 22-åringen har akkurat hoppet mellom hornene på toppen av Lofotens mest kjente fjellformasjon. Hun bestemte seg for å klatre hit, til toppen av Svolværgeita, da hun i vinter så kjendisutgaven av TV-programmet 71 grader nord. Hvis de klarte det, skulle søren meg også hun klare det. Med klatresele og svasko står hun trangt på det bittelille topplatået.
Tidligere var det kun erfarne fjellklatrere som besteg de to granittpinaklene høyt over Svolvær. I sommer har situasjonen vært en helt annen.
- Mor, far, barn og bestemor - i år ska
