SKOG
08.11.2017
Vindfelt skog har alltid forekommet, og det vil i framtida skje stadig oftere, om vi skal tro det store flertallet av klimaforskere. Vindfelt skog må også tas hånd om, og sånt arbeid er noe av det mest utfordrende og risikable som gjøres av arbeid i skogen, særlig når det gjøres manuelt.
For den som har fått vindfellinger, og som gjerne vil gjøre opprydding sjøl, anbefales sterkt heftet «Riktig og sikker hogst» utgitt av Skogbrukets HMS-utvalg: Skogkurs har stått for utarbeidelsen, og materialet foreligger også digitalt og nedlastbart fra internett.
VINDFELLINGER og vindfelt skog kan være så mangt. Noen ganger kan skogen ligge som rotvelter stort sett i én retning. Andre ganger kan det være en kombinasjon av rotvelter og stammebrekk. Vi kan ha vindfelte enkelttrær inne i partier med stående skog, og vi kan ha vindfall i bestandskanter eller eiendomsgrenser der trærne har veltet inn i stående bestand, eller over til naboen på grunn av tidligere hogst osv.
Vindfellingenes vesen og omfang henger mye sammen med når på året de skjer og om bakken er frosset eller ikke. Hva som er gjort i skogen de aller siste årene kan også være av stor betydning. Det kanskje mest typiske vindfallfeltet er tynnet skog som ikke har rukket å gjenopprette gammel stabilitet etter tynning.
Det er dessverre også når tynningsskog blir slått i bakken at de økonomiske følgene av uværet lett blir store. Dette fordi denne skogen var ment å skulle vokse både to, tre og kanskje fire tiår til før slutthogst.
DET ØKONOMISKE TAPET ved vindfellinger tar gjerne flere former. For det første er ofte skogen som slås i bakken, nokså ung skog som skulle stått en del år før slutthogst. Der
Gå til medietVINDFELLINGER og vindfelt skog kan være så mangt. Noen ganger kan skogen ligge som rotvelter stort sett i én retning. Andre ganger kan det være en kombinasjon av rotvelter og stammebrekk. Vi kan ha vindfelte enkelttrær inne i partier med stående skog, og vi kan ha vindfall i bestandskanter eller eiendomsgrenser der trærne har veltet inn i stående bestand, eller over til naboen på grunn av tidligere hogst osv.
Vindfellingenes vesen og omfang henger mye sammen med når på året de skjer og om bakken er frosset eller ikke. Hva som er gjort i skogen de aller siste årene kan også være av stor betydning. Det kanskje mest typiske vindfallfeltet er tynnet skog som ikke har rukket å gjenopprette gammel stabilitet etter tynning.
Det er dessverre også når tynningsskog blir slått i bakken at de økonomiske følgene av uværet lett blir store. Dette fordi denne skogen var ment å skulle vokse både to, tre og kanskje fire tiår til før slutthogst.
DET ØKONOMISKE TAPET ved vindfellinger tar gjerne flere former. For det første er ofte skogen som slås i bakken, nokså ung skog som skulle stått en del år før slutthogst. Der
