Norsk Landbruk
22.08.2024
Så langt har Norge vært skånet for store angrep av rustsoppene, men klimaendringer kan gjøre rustsykdommer til et problem. Fire år med forskning har gitt verdifulle svar.
Bøndene trenger ikke å sove dårlig om natta, sier Morten Lillemo, professor ved NMBU.
Han har ledet det fire år lange forskningsprosjektet Hveterust, som nylig ble avsluttet. Målet var å forstå livsløpet til gulrustsoppen bedre under norske forhold, finne optimale bekjempelsesstrategier og finne genetiske markører for å kunne avle fram mer resistente sorter.
TRIVES I VARMEN
Men foreløpig er ikke hveterust et stort problem i Norge.
- Rustsykdommer har lenge vært fraværende i norsk hvete, på grunn av tilstrekkelig resistens i det europeiske sortmaterialet. Men da en ny gruppe gulrust angrep kornåkre i Europa i 2011, fikk vi også smitten opp til Norge. Svartrust har vært fraværende etter kraftige epidemier i Europa på 1950-tallet, men er nå også tilbake. Den ble påvist i Norge i 2020, forteller Lillemo.
Skadepotensialet er stort. Svartrusten kan gi inntil 90 prosent avlingstap. Men enn så lenge er det litt for kaldt i Norge til at den påfører nevneverdige skader. Smitten kommer i hovedsak med vinden fra Sverige, gjerne litt seint i sesongen.
- Når kornet ikke smittes før i modningsfasen, er skadepotensialet veldig lite. Svartrust rekker heller ikke å utvikle seg før innhøsting. Vi har gjort forsøk der vi har sådd korn seint i juni, slik at plantene er i aksskyting når smitten kommer. Da blir skadene betydelig større. Dersom værforhold gjør at smitten kommer en måned tidligere, kan svartrust med andre ord gjøre stor skade. Det ligger en latent risiko der, sier f
Gå til medietHan har ledet det fire år lange forskningsprosjektet Hveterust, som nylig ble avsluttet. Målet var å forstå livsløpet til gulrustsoppen bedre under norske forhold, finne optimale bekjempelsesstrategier og finne genetiske markører for å kunne avle fram mer resistente sorter.
TRIVES I VARMEN
Men foreløpig er ikke hveterust et stort problem i Norge.
- Rustsykdommer har lenge vært fraværende i norsk hvete, på grunn av tilstrekkelig resistens i det europeiske sortmaterialet. Men da en ny gruppe gulrust angrep kornåkre i Europa i 2011, fikk vi også smitten opp til Norge. Svartrust har vært fraværende etter kraftige epidemier i Europa på 1950-tallet, men er nå også tilbake. Den ble påvist i Norge i 2020, forteller Lillemo.
Skadepotensialet er stort. Svartrusten kan gi inntil 90 prosent avlingstap. Men enn så lenge er det litt for kaldt i Norge til at den påfører nevneverdige skader. Smitten kommer i hovedsak med vinden fra Sverige, gjerne litt seint i sesongen.
- Når kornet ikke smittes før i modningsfasen, er skadepotensialet veldig lite. Svartrust rekker heller ikke å utvikle seg før innhøsting. Vi har gjort forsøk der vi har sådd korn seint i juni, slik at plantene er i aksskyting når smitten kommer. Da blir skadene betydelig større. Dersom værforhold gjør at smitten kommer en måned tidligere, kan svartrust med andre ord gjøre stor skade. Det ligger en latent risiko der, sier f
