Den fremste årsaken til utgivelsen er ifølge forfatteren at det er lite kunnskap på feltet.
- Måten vi tenker på og holdningene våre påvirker hva vi gjør. Å få kunnskap og informasjon om menneskerettigheter har stor betydning, sier hun til Handikapnytt.
Nå sitter hun på Halvbroren bokkafé i Oslo, men det er ikke noe halvt over engasjementet hennes. Det er fullt og helt. Skarstad mener mye positivt er skjedd på feltet de siste årene, ikke minst grunnet konvensjonen for menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som ble vedtatt av FN i 2006.
- Likevel: Det er nesten skremmende hvor lite oppmerksomhet det har vært på dette feltet, sier hun.
Det er nesten skremmende hvor lite oppmerksomhet det har vært på dette feltet.
Praktisk talt glemt
Skarstad er statsviter. Under arbeidet med mastergraden i menneskerettigheter som hun fullførte i 2012, gikk det opp for henne at man lærte om ulike minoritetsgrupper og sårbare grupper, om folk som er utsatt for menneskerettighetsbrudd - men ingenting om funksjonshemmede.
I forbindelse med doktorgradsarbeidet søkte hun opp forskningsartikler innenfor statsvitenskap internasjonalt for de siste 27 årene. 0,01 prosent av artiklene handlet om funksjonshemmede og menneskerettigheter.
- Det er så å si ingenting. Det er mye mer innenfor helsefagene, også har man jo en egen fagretning som heter disabilty studies. Men innenfor statsvitenskap, som er det faget som handler om makt og politikk og styringssystemer, er det praktisk talt glemt, konkluderer hun.
Kjersti Skarstad har en bror med nedsatt funksjonsevne og mener det gjorde bildet enda klarere. Hun så et gedigent forskningsgap, og tenkte at hvis det var ett område det virkelig trengtes forskning på, og ett sted hun virkelig kunne bidra, så var det her.
Fra tungt til lettfattelig
Og forskningen skal ut til folket. Skarstad har jobbet mye med forskningsformidling.
- Uansett hvor teoretisk forskning kan være, er det viktige for
