Fagpressenytt

I Norge er villsvin (Sus scrofa) definert som en fremmed art, med høy økologisk risiko blant annet ved å påvirke stedegne arter og naturtyper. Villsvin formerer seg raskt og fungerer som en vektor for overføring av parasitter og sykdom. Dessuten graver villsvinene i jorda etter mat, noe som kan skade markvegetasjon både i skog og på dyrka mark, med påfølgende tap og avlingsskade for bønder og skogeiere.I tillegg er det nå påvist afrikansk svinepest i mange europeiske land, herunder ni av EUs medlemsland. Dette er en pest med stor smittefare som spres raskt, og som også kan infisere tamsvinbesetninger. Svinepesten vil, om den kommer til Norge, representerer en svært alvorlig trussel for norsk svineproduksjon.Ut fra de mange ulempene og risikoen for smitte av svinepest som en økende villsvinstamme vil innebære, ba regjeringen i fjor Miljødirektoratet og Mattilsynet om å utarbeide en handlingsplan mot villsvin i Norge. I denne planen er regjeringens hovedmål slått fast til å være: «Minst mulig villsvin i Norge, spredt over et minst mulig område». I tillegg til hovedmålet er det også et viktig mål å hindre eller begrense overføring av sykdom fra villsvin til tamsvin.Ifølge denne rapporten finnes mellom 400 og 1200 individer i Norge, som i hovedsak befinner seg langs svenskegrensen fra Halden til Åsnes i Solør. Jaktåret 2018/19 ble det registrert rundt 310 felte villsvin i Østfold og Hedmark.I Sverige har villsvin siden 1987 blitt regnet som en naturlig forekommende art. Bestanden er i 2019 estimert til rundt 300 000 individer. Svenskene har ikke satt noe maksimaltall for antall villsvin, og vi må derfor forvente en fortsatt innvandring til Norge.Den framtidige norske villsvinforvaltningen, var tema på et seminar som ble arrangert på Brandval 6. februar. Hit kom det godt og vel 200 interesserte skogeiere, bønder, jegere og andre som v