Tidsskrift for norsk psykologforening
02.03.2022
Begrepet «medavhengighet» er klar for skraphaugen, mener psykolog og førstelektor Liese Recke ved VID vitenskapelige høgskole. Men begrepet lever i beste velgående i fagmiljøer, rusinstitusjoner og i pårørendeorganisasjoner.
Å karakterisere pårørende som medavhengige virker patologise- rende. Det kan påføre skyld og virke kontraproduktivt i møte med familier som trenger hjelp fordi et av familiemedlemmene er rusavhengig, sier Recke til Psykologtidsskriftet.
I fagessayet «Pårørende som medavhengige» tar hun i denne utgaven av Psykolog idsskriftet et oppgjør med begrepet som ble med på lasset da den såkalte 12-trinnsmodellen kom fra USA til Norge og resten av Skandinavia på 80-tallet. Modellen er basert på behandlingsfilosofien til Anonyme Alkoholikere (AA), som har gjort selvhjelp og inkludering av den rusavhengiges familie til en sentral del av behandlingen. Opprinnelsen var grupper der deltakerne møtte frivillig for gjensidig støtte og deltakelsen var anonym. I dag er tenkningen ifølge Recke godt integrert i offentlige helsevesen. Hun mener den grunnleggende tradisjonen som bygger på anonymitetsprinsippet, har mistet betydning.
DESTRUKTIVT
Kort fortalt betegner «medavhengighet» fenomenet noen mener kan oppstå hvis familiemedlemmer av den rusavhengige går så langt i å tilpasse seg den rusavhengiges atferd at det nærmest bidrar til å legge til rette for rusmisbruket. Bruken av begrepet sammen med beslektede uttrykk som «muliggjører» (for eksempel å gi penger til den rusavhengige, lyve for å dekke over problemer) og �
Gå til medietI fagessayet «Pårørende som medavhengige» tar hun i denne utgaven av Psykolog idsskriftet et oppgjør med begrepet som ble med på lasset da den såkalte 12-trinnsmodellen kom fra USA til Norge og resten av Skandinavia på 80-tallet. Modellen er basert på behandlingsfilosofien til Anonyme Alkoholikere (AA), som har gjort selvhjelp og inkludering av den rusavhengiges familie til en sentral del av behandlingen. Opprinnelsen var grupper der deltakerne møtte frivillig for gjensidig støtte og deltakelsen var anonym. I dag er tenkningen ifølge Recke godt integrert i offentlige helsevesen. Hun mener den grunnleggende tradisjonen som bygger på anonymitetsprinsippet, har mistet betydning.
DESTRUKTIVT
Kort fortalt betegner «medavhengighet» fenomenet noen mener kan oppstå hvis familiemedlemmer av den rusavhengige går så langt i å tilpasse seg den rusavhengiges atferd at det nærmest bidrar til å legge til rette for rusmisbruket. Bruken av begrepet sammen med beslektede uttrykk som «muliggjører» (for eksempel å gi penger til den rusavhengige, lyve for å dekke over problemer) og �


































































































