AddToAny

Viktig med sterkere tilknytning og kompetanseheving

Viktig med sterkere tilknytning og kompetanseheving
- Flere eldre og flere innvandrere fører til høyere statlige utgifter. Derfor må vi tenke nytt og mer offensivt, sier rådgiver Sylo Taraku i tankesmien Agenda. Sylo Taraku er rådgiver i tankesmien Agenda.
(Foto Tora Herud)

Han mener det er et potensiale for flere grupper: Unge som ikke fullfører videregående. Innvandrere som kommer sent i jobb eller slutter tidlig. Eldre som pensjonerer seg for tidlig. - Det har vært mye oppmerksomhet rettet mot de to første. Mens de eldre ses på som stakkarer, i stedet for å finne ut hva vi skal gjøre for å få dem til å jobbe lenger. Vi bruker mye krefter på å få innvandrere inn i arbeid, men mindre på å skaffe oss kunnskap om hvorfor de faller tidlig ut. Og vi trenger strategier for å holde dem i arbeidslivet lenger, sier Taraku. Men han mener det fins en del naturlige forklaringer til at innvandrere slutter tidlig å jobbe, som at:

mange har en løs tilknytning og er uten fast jobb

det er lavt betalte jobber

mange mangler kvalifikasjoner til å kunne omstille seg når de må

de mangler nettverk for å finne andre jobber

- Veien til trygdeordninger blir kort, men jeg tror ikke helse betyr alt. Norge har et godt arbeidsliv. Løsningen er sterkere tilknytning og mulighet for faglig utvikling, fagbrev og høyere lønn, sier han. Kompetanseheving og lønnstilskudd - Partene i arbeidslivet er enige om å satse på kompetanseheving. Myndighetene kan kompensere for en del av lønna gjennom lønnstilskudd. Det brukes mer i Danmark enn i Norge. Arbeidsgivere og arbeidstakere blir kjent med hverandre på den måten og jeg tror det er få arbeidsgivere som misbruker slike ordninger. I dag brukes store ressurser på kursing og praksisplasser. - Ta heller utgangspunkt i hva som fins av muligheter der folk bor, og gi opplæring på det. Norsk utdanning eller å supplere med norsk utdanning, er dessuten en døråpner. Norske arbeidsgivere tenker på produktivitet og risiko, de er ikke rasister, sier Sylo Taraku. Få jobber for ufaglærte Innvandrere har lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen forøvrig. - Det er ikke fordi de ikke vil jobbe, vi har bare ikke så mange jobber for ufaglærte. Vanligvis har foreldrenes utdanning stor betydning for hva slags utdanning barna deres får. Noen av dem som kommer til Norge er analfabeter, mens barna deres tar høyere utdanning. Det skjer på grunn av velferdsstaten og at foreldrene investerer i barna sine. For mange er den sosiale statusen de hadde i hjemlandet viktig, her havner de nederst på rangstigen og jobber hardt for å komme opp dit de var. Andre er fornøyd med ikke å ha så mye, sier han. Ulike problemstillinger Det fins innvandrere som vil inn i arbeidslivet og som ikke slipper til. Og det fins eldre som vil jobbe lenger, men som ikke er ønsket. - Det er litt forskjellige problemstillinger. Vi kan ikke vite hva arbeidsgivere tenker, og det er ikke sikkert at rart navn er årsaken til at noen ikke får jobb. Men arbeidslivet må ta litt mer ansvar om vi skal lykkes. Hvorfor importerer Norge arbeidskraft når vi har den her? Og hvordan kan vi løse utfordringene med teknologisering? Når det gjelder eldre arbeidstakere med erfaring fra arbeidslivet, så har de høyere lønn og noen fristes til å ansette yngre med lavere lønn. Men det er ikke slik at flere unge kommer inn i arbeidslivet om de eldre slutter, sier Sylo Taraku.

Fakta

Fra Perspektivmeldingen 2017 (Meld. St. 29) Om regjeringens strategi for innvandrere og arbeid står det bl.a.:

«Av hensyn til bærekraften i velferdsordningene og den enkelte innvandrer er det viktig at de som skal bli boende i Norge blir godt integrert i arbeidslivet.»

«Rask integrering i det norske samfunnet og arbeidsmarkedet. Utdanning og norskopplæring er viktige virkemidler for integrering. Kvalifiseringen må i større grad skje ute på arbeidsplasser og i samråd med lokalt næringsliv. Systemet for godkjenning av utenlandsk utdanning bør forbedres. Krav til den enkelte om deltakelse, kvalifisering og arbeid er en tydelig linje i integreringspolitikken.»

«Hindre at arbeidsinnvandrere ender på trygd. De økonomiske gevinstene ved arbeidsinnvandringer avhenger av at de som blir i Norge, har tilstrekkelig kompetanse til at de blir værende i arbeid og ikke ender på trygd.»

«Bærekraftige velferdsordninger. Velferdsordningene bør bidra til at innvandrere blir godt integrert på arbeidsmarkedet.»

Gå til mediet

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt