Fagpressenytt

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 ligger ambisjonene i kompetanseheving, gjerne i form av fleksibel og desentralisert utdanning. Budsjettvinnerne er studieplasser i distriktene, såkalte flercampus-institusjoner og forskning på kunstig intelligens. Siden den tiltrådte, har regjeringen Støre lagt vekt på at norsk forskning og høyere utdanning skal sikre kompetanse til å bygge og drive landet i en stadig mer uavklart fremtid.
Akademiet for yngre forskere (AYF) er enig i utfordringene som pekes på, men har gjentatte ganger meldt at vi savner en forståelse og en tydelig plan for hvordan vi skal rekruttere forskere til å bidra i denne kompetansesatsingen. Vi går aldri lei av å sitere tidligere statsråd Ola Borten Moe på at vi går tomme for folk før vi går tomme for penger, men vi opplever at regjeringen glemmer at forskere ikke vokser på trær. Dårlige arbeidsvilkår Å ivareta forskerrekrutteringen er avgjørende. Fjorårets medlemsundersøkelse fra Forskerforbundet, «Jeg elsker å være forsker, men ...», viste at en av tre fast vitenskapelig ansatte har vurdert å slutte i akademia, og kun en av fem postdoktorer vil anbefale andre å bli forsker. Dette er en forverring fra AYFs egen rapport fra 2018, «Unge forskere i Norge», der om lag halvparten av respondentene ville anbefalt andre en forskerkarriere.
NIFUs rapport «En forskerrolle i endring» fra 2021