Selv om Olav Veum ofte framstår som en ukuelig optimist, åpnet han dagens årsmøte i Norges Skogeierforbund med å advare mot det han mener er en dødslinje for skogbruket i Norge, nemlig å satse ensidig på eksport av tømmer som råstoff for svensk og finsk industri under oppbygging, framfor å investere i ny treforbrukende industri i Norge.
Dersom vi legger oss på en linje der vi bare blir en råvareleverandør, viser Skog22-rapporten at vi vil få en verdiskapning over 20 år på rundt 80 milliarder kroner, mens potensialet ved en ny industrialisering i Norge er rundt 3600 milliarder. Det er et enormt potensiale for økt verdiskaping i Norge, som vi da går glipp av, sa Veum. Han hadde en klar adresse til politikere som i etterkant av strategidokumentet Skog22 har omtalt rapporten som en orgie i krav og gitt næringen tilbakemelding om at om de må komme opp med de to tre viktigste tiltakene for å få gjennomslag.
Dette blir for enkelt. Det er ikke slik at vi løser utfordringene i skognæringen gjennom to-tre prioriterte tiltak. Samfunnet Norge må forstå at skognæringa representerer et verdiskapingssystem som kan bidra vesentlig til velferdsstaten og sysselsetting basert på bærekraftige ressurser. Skal vi realisere målet om større foredlingsgrad i Norge må alle deler av systemet være på plass. Da trenger vi nye rammevilkår for transport, vi trenger et bedre system for skatt på eiendom og arbeidende kapital, vi trenger stor innsats på forskning og utvikling og vi trenger politiske rammebetingelser som sikrer økt bruk av tre og biobaserte produkter som kan erstatte fossile produkter, sa Veum.
Han viste blant annet til Finland, hvor Skogeierforbundets styre var på studietur i vår.
Her møter vi en helt annen holdning blant annet gjennom et myndighetsapparat som hadde en omfattende og klar politikk fullspekket med tiltak og strategier for hvordan skognæringen skal utvikle seg positivt.
Veum skylde dog ikke bare på politikerne for den manglende satsingen på ny industri i Norge.
Noe av skylda må vi som næringskjede ta selv. Vårt verdikjedesamarbeid er en minimumsløsning med lite prioritering og manglende felles ressursbruk. Vi har et godt samarbeid på skogsiden, men vi kunn