I boka tar han opp viktige sider ved bakgrunnen og historien for hva vi tenker er normalt. I fem kapitler skriver han om kroppens vekt og høyde, kosmetisk kirurgi, sykdom og nedsatt funksjonsevne, psykiatri og til slutt genetikk og eugenikk (arvelige egenskaper). Han har tidligere blant annet forsket på ulike sider ved funksjonshemning som sosialt og medisinsk fenomen.
Noen skaper normalverdier
KMI - kroppsmasseindeks, eller BMI - Body Mass Index, er en norm noen bruker for å beskrive undervekt, normalvekt eller overvekt/fedme. Verdens helseorganisasjonen (WHO) ser en BMI på 18,5-24,9 uavhengig av alder som normalt.
- Har du en BMI på over 30, kan det være for mye. Men litt forhøyet BMI kan folk leve lenge med, om de ellers lever sunt. Det er viktigere ikke å bli besatt og ikke overvåke seg selv hele tiden. Med boka ønsker jeg at studenter som skal inn i ulike yrker skal få et forhold til disse grensene som er trukket opp, for eksempel til vekten på en nyfødt baby. Vekt kan fort skape unødig engstelse, og det er ingen fare på ferde før det er store avvik. Barns vekt og vektkurve utvikles veldig forskjellig, sier han.
Om voksne skriver han: Selv om det heter seg at folk i godt hold er trivelige og blide, signaliserer ikke overvekt i dag en positiv normativ kvalitet på ens indre egenskaper. I vårt samfunn hvor vi har mat i overflod, er det først og fremst måteholdets kroppslige uttrykk, den veltrente og slanke kroppen, som sender positive signaler om indre moralske kvaliteter til omverdenen.
Forsikringsbransjen gjenoppdaget ifølge Lars Grue BMI-en. - Fra at menn med mage ble ansett for å være sunne, begynte forsikringsbransjen å bruke den som en indeks på hvem den ville forsikre og ikke. Men mediebransjen skaper også gjennom magasiner, bildebruk og filmer forbilder for både unge og voksne. Den kunne hatt en mer reflektert holdning. Livet setter sine spor med alderen. Vi kan ikke ha en standard for utseende som passer alle. Mange endringer vises jo, og folk ser det. Å være for opptatt av utseendet, fører til å leve et liv i ulykke. Det er like viktig å være god på andre måter, sier Grue, som mener alle aldersgrupper fortjener like mye oppmerksomhet i mediene.
Ingen har en perfekt kropp
Rekonstruksjon eller forskjønning, førte det første til det siste, undrer vi. - Plastisk kirurgi var knyttet til rekonstruksjon etter første verdenskrig. Soldater som var blitt stygt skadet, hadde problemer med å få seg jobb hvis de så for stygge ut. Så de bedre ut, var det lettere og de kunne klare seg selv. Medisinen lærte mye av dette. På 1920-tallet fikk folk sprøytet inn parafinvoks for å glatte ut hud, noe som senere viste seg å være skadelig. Men det var et skille mellom legene som gjorde de forskjellige tingene. Med tiden har det smeltet mer sammen. Men de som driver med rekonstruksjon har et strengere forhold til hva de driver med enn de som driver med forskjønning.
Vær opptatt av mer enn utseende
Mange velger å pynte på kroppen, alt fra ansikt, bryster, fettsuging og til og med kjønnsorganer. Noen drar til utlandet for å få gjort det billigere enn her i Norge. - Årsaken er vel en forestilling om å se pen ut, og så betyr ikke andre sider ved deg som menneske så mye. Det er litt håpløst at det betyr så mye for mange, selvforståelse er så mye mer enn utseende. Kroppen vil endre seg, derfor er det viktig å være mer opptatt av andre roller og tenke: Jeg ser ikke så bra ut, men jeg er en god bestemor eller bestefar og barnebarna elsker meg, sier Lars Grue.
Også syn, hørsel smak og taktile sanser endres med alderen. - De fleste begynner å bruke briller en eller annen gang. Vi må ikke måle en 60-årings syn og hørsel med en 25-årings. Vi er ikke dårligere enn våre jevnaldrende.
En diagnosemessig inflasjon
Grue skriver om det han kaller en diagnosemessig inflasjon. Omfanget av for eksempel psykiske lidelser, øker, slike som ADHD, autisme og bipolar lidelse. Han beskriver tre mulige teorier for dette.
Omfanget av psykiske lidelser øker fordi vi lever i et krevende samfunn, og at det er vanskelig å være normal i et samfunn som gjør oss gale. Men som han ved nærmere ettertanke mener er lite troverdig.
Økningen i psykiske lidelser er et resultat av miljømessige og ikke-emosjonelle faktorer som for eksempel vaksiner. Men Gruer mener det eneste som kan ha noe for seg er sammenhengen mellom psykisk sykdom og alkohol- og stoffbruk.
Vi er ikke så mye sykere nå enn tidligere, men vi er langt flinkere til å identifisere sykdom. Dermed risikerer vi ifølge ham å diagnostisere for mange.
- Et hovedpoeng med boken et å tydeliggjøre hvordan grensene mellom det normale og det unormale er veldig flytende. Noen ganger kan de også virke konstruerte og tilfeldige. Og, når det gjelder psykiatri og somatisk medisin må vi i tillegg være klar over at også den farmasøytiske industrien kan ha interesse av at grensene for det syke og behandlingstrengende eser ut. Og tilsvarende at grensene for det normale snevres inn. Det betyr mer salg av mer medisiner. Flere har pekt på dette, ikke minst den anerkjente psykiateren Allen Frances i den tankevekkende boken: Saving normal, sier Lars Grue.
