Fagpressenytt

Kvotering i styrer skaper fortsatt temperatur. Noen ser det som en naturlig vei mot mer rettferdig representasjon, andre som et angrep på prinsippet om at den best kvalifiserte skal vinne frem. Vi kjenner på begge sidene. Ikke som motsetninger, men som spenninger vi må forholde oss til - og kanskje leve med.
Vi er unge, kvinnelige økonomistudenter. På vei inn i arbeidslivet. Vi har vokst opp med kvinnelige statsministere, idrettshelter og konsernsjefer. Vi tar for gitt at kvinner kan lede - så hvorfor er de fortsatt underrepresentert i styrerommet?
For vår generasjon er rettferdighet ikke et ideal. Det er en forventning. Vi er vokst opp i en tid preget av globalisering, digitalisering og normkritikk. Vi har lært å stille spørsmål, også til strukturer som virker nøytrale, men som i praksis ikke er det. Derfor virker det fremmed for oss å skulle akseptere at styrer fortsatt består av homogent utvalgte kandidater, ofte fra det samme nettverket, med det samme verdenssynet.
Vi forventer at organisasjoner speiler befolkningen, og vi stiller spørsmål ved hvorfor det fortsatt er nødvendig å diskutere kjønnsbalanse i styrer, når kvinner allerede leder land, selskaper og forskningsmiljøer. Vi tar f