Handikapnytt
29.11.2018
I kjølvannet av Tolgasaken bør de fleste ha sett at vergemålsloven er en alvorlig trussel mot selvbestemmelsesretten. Spesielt stor er trusselen overfor dem som har størst problemer med å utnytte sin selvbestemmelsesrett.
V ergemålsutvalget overleverte sin innstilling til tidligere justisminister Odd Einar Dørum i 2004. I 2006 ble FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fremforhandlet. Dette er grunnen til at vergemålsloven ikke er i samsvar med konvensjonen.
FN-konvensjonens artikkel 12 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre. Vergemålsloven åpner for fratakelse av rettslig handleevne samt fratakelse av samtykkekompetanse, slik som Tolga-brødrene ble utsatt for.
Både vergemålsloven og konvensjonen bygger på erkjennelsen av at alle ikke evner å bestemme selv. I slike tilfeller kan vergen eller fylkesmannens vergemålsavdeling bestemme over personen. Slik sett er vergemålsloven vår mest anvendte tvangslov, utenom straffeloven.
FN-konvensjonen går den motsatte veien. Evner en ikke å bestemme selv, så skal en få hjelp til å bestemme, såkalt beslutningsstøtte. Vergemålsloven sier ikke noe om beslutningsstøtte.
Vi fikk en ny vergemålslov for å unngå den utbredte «snikumyndiggjøringen» som en mente fant sted under den forrige vergemålsloven som var fra 1927. Siden innføringen av den nye vergemålsloven i 2013, har Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) forsøkt å varsle fylkesmannens vergemålsavdeling, Statens sivilrettsforvaltning og Justisdepartementet om en praksis som er blitt verre: Flere blir i praksis umyndiggjort og færre får den hjelpen som de har rett på.
Lite skjedde før Riksrevisjonen startet arbeidet med sin rapport om vergemålsreformen. Da kom Justisdepartementet men en lovtolkning som i større grad vektla den vergetrengendes selvbestemmelse, og Statens sivilrettsforvaltning fulgte opp med noe mer forståelige presiseringer. Nylig kom Peru i Sør-Amerika med et lovverk som skal sikre beslutningsstøtte til dem som trenger hjelp for å utøve sin selvbestemmelse. Costa Rica har allerede kommet med en lignende lov og lignende lovarbeid er startet i rundt 30 andre land. Norge har
Gå til medietFN-konvensjonens artikkel 12 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre. Vergemålsloven åpner for fratakelse av rettslig handleevne samt fratakelse av samtykkekompetanse, slik som Tolga-brødrene ble utsatt for.
Både vergemålsloven og konvensjonen bygger på erkjennelsen av at alle ikke evner å bestemme selv. I slike tilfeller kan vergen eller fylkesmannens vergemålsavdeling bestemme over personen. Slik sett er vergemålsloven vår mest anvendte tvangslov, utenom straffeloven.
FN-konvensjonen går den motsatte veien. Evner en ikke å bestemme selv, så skal en få hjelp til å bestemme, såkalt beslutningsstøtte. Vergemålsloven sier ikke noe om beslutningsstøtte.
Vi fikk en ny vergemålslov for å unngå den utbredte «snikumyndiggjøringen» som en mente fant sted under den forrige vergemålsloven som var fra 1927. Siden innføringen av den nye vergemålsloven i 2013, har Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) forsøkt å varsle fylkesmannens vergemålsavdeling, Statens sivilrettsforvaltning og Justisdepartementet om en praksis som er blitt verre: Flere blir i praksis umyndiggjort og færre får den hjelpen som de har rett på.
Lite skjedde før Riksrevisjonen startet arbeidet med sin rapport om vergemålsreformen. Da kom Justisdepartementet men en lovtolkning som i større grad vektla den vergetrengendes selvbestemmelse, og Statens sivilrettsforvaltning fulgte opp med noe mer forståelige presiseringer. Nylig kom Peru i Sør-Amerika med et lovverk som skal sikre beslutningsstøtte til dem som trenger hjelp for å utøve sin selvbestemmelse. Costa Rica har allerede kommet med en lignende lov og lignende lovarbeid er startet i rundt 30 andre land. Norge har