Nettverk
10.10.2017
Bosnierne som jobbet under «slavekontrakter» i Rogaland hadde egentlig bestemt seg for å fagorganisere seg allerede før EL og IT dro på brakkebesøk. - Vi har sett bilde av deg på internett og har ventet på besøk, sa de til EL og IT-leder Jan Olav Andersen.
Slutten av september, 2017. En leiebil suser over fjelloverganger som veksler mellom å ligge i Rogaland og Vest-Agder fylke. Den klorer seg etter beste evne fast i asfalten på den smale veien som har ligget der siden 1984, og som om ikke mange uker kommer til å bli vinterstengt.
Turen går opp og ned topper, og dessuten forbi den spektakulære restauranten Ørneredet, et par timers gåtur fra områdets kanskje mest iøyenfallende attraksjon Kjeragbolten. Så, til slutt, i langvarig sikksakk ned en monsterbakke, helling 10 prosent - som de ivrigste sportsutøverne pleier å bryne seg på oppover, utrustet med rulleski. Så gjennom en tunnel.
Voila! GPS-en varsler ankomst til Lysebotn i Forsand kommune. Vanligvis en grend med 13 innbyggere, men akkurat i disse dager oppholder det seg betraktelig flere her på grunn av anleggsarbeid i området. En egen brakkeby er på plass, og der er denne delegasjonen fra EL og IT akter å besøke.
Her skal de møte bosniere som bygger Statnetts nye strømmaster i området. Arbeidere som trosser det tidvis ugjestmilde vestlandsværet for å bedre norsk strømforsyning. Arbeidere som i høyeste grad fortjener hver eneste krone av lønna si, ifølge de tre herrer som sitter i leiebilen. Men slik var det altså ikke egentlig.
«SLAVEKONTRAKTER. » Vi spoler tilbake et par uker. Statnett avslører at de har oppdaget uakseptable arbeidskontrakter hos en bosnisk underentreprenør. I kontraktene var det blant annet nedfelt at halve lønna skulle betales tilbake til arbeidsgiveren, i kontrakter som Statnett beskriver som «i praksis uoppsigelige».
Det var også mulig for underentreprenøren å ta beslag i arbeidernes hjem om kontrakten ikke ble overholdt, «i tillegg til flere andre fullstendig uakseptable sanksjoner». EL og IT har beskrevet det som «slavekontrakt
Les opprinnelig artikkelTuren går opp og ned topper, og dessuten forbi den spektakulære restauranten Ørneredet, et par timers gåtur fra områdets kanskje mest iøyenfallende attraksjon Kjeragbolten. Så, til slutt, i langvarig sikksakk ned en monsterbakke, helling 10 prosent - som de ivrigste sportsutøverne pleier å bryne seg på oppover, utrustet med rulleski. Så gjennom en tunnel.
Voila! GPS-en varsler ankomst til Lysebotn i Forsand kommune. Vanligvis en grend med 13 innbyggere, men akkurat i disse dager oppholder det seg betraktelig flere her på grunn av anleggsarbeid i området. En egen brakkeby er på plass, og der er denne delegasjonen fra EL og IT akter å besøke.
Her skal de møte bosniere som bygger Statnetts nye strømmaster i området. Arbeidere som trosser det tidvis ugjestmilde vestlandsværet for å bedre norsk strømforsyning. Arbeidere som i høyeste grad fortjener hver eneste krone av lønna si, ifølge de tre herrer som sitter i leiebilen. Men slik var det altså ikke egentlig.
«SLAVEKONTRAKTER. » Vi spoler tilbake et par uker. Statnett avslører at de har oppdaget uakseptable arbeidskontrakter hos en bosnisk underentreprenør. I kontraktene var det blant annet nedfelt at halve lønna skulle betales tilbake til arbeidsgiveren, i kontrakter som Statnett beskriver som «i praksis uoppsigelige».
Det var også mulig for underentreprenøren å ta beslag i arbeidernes hjem om kontrakten ikke ble overholdt, «i tillegg til flere andre fullstendig uakseptable sanksjoner». EL og IT har beskrevet det som «slavekontrakt
