Appell
21.09.2017
- Ikke la dere lure. Han er vennlig og kan av og til virke nesten litt naiv, men bak hans sjarmerende ytre gjemmer det seg en kompromissløs forhandler som vet hva han vil.
Karakteristikken kom fra nyvalgt LO-leder Hans-Christian Gabrielsen da Finn Erik Thoresen i begynnelsen av juni behørig ble takket av som styreleder i Norsk Folkehjelp. At det er mye Finn Erik har fått til gjennom sitt årelange engasjement for organisasjonen, er det stor enighet om. Ikke minst at forholdet til fagbevegelsen blomstrer. Det var et mål han satte seg da han gikk inn i styret i 2003.
- Jeg syntes Folkehjelpa hadde fjernet seg for mye fra fagbevegelsen, og ønsket å bidra til at alle forbundene skulle gå inn i et langvarig samarbeid om internasjonale solidaritetsprosjekter i landsmøteperiodene. Nå er vi nesten i mål, sier han fornøyd.
LEI AV TIGGERBREV. Finn Erik Thoresen hadde vært forbundsleder i en årrekke i Norsk Grafisk Forbund da han i 2001 ble valgt som 2. nestleder i LO og etter hvert ble deres representant i Norsk Folkehjelps styre. Den gangen så han ikke med bare blide øyne på fagbevegelsens humanitære organisasjon.
- Det som irriterte meg mest med Folkehjelpa, var at vi bare hørte fra dem når de trengte penger. Det var sjelden snakk om samarbeid. Jeg var overbevist om vi måtte snu trill rundt på dette. For å få forbundene interessert, måtte vi finne noe vi kunne slåss for sammen.
I 2005 ble han konstituert som generalsekretær. Hvordan var overgangen fra styret til å ha ansvaret for den daglige driften i Folkehjelpa?
- Den var ikke helt enkel, ikke minst på grunn av den økonomiske situasjonen vi var i. Jeg hadde aldri hatt ansvaret for en så stor administrasjon før, og skjønte plutselig for alvor hvordan det var å være ansatt i en organisasjon med en så uforutsigbar økonomi. Så styret og jeg begynte å legge planer for hvordan vi skulle komme opp i ti prosent av omsetningen i egenkapital. Før landsmøtet i 2015 var vi oppe i 17 prosent. Det var litt av en snuoperasjon, og det gikk ikke smertefritt for seg.
EVIG OMSTILLING. Finn Erik er en mann som lett lar seg begeistre, og en samtale med ham blir ofte preget av latter og digresjoner, men nå blir han alvorlig.
- Det som er vanskeligst i en organisasjon som Folkehjelpa, er den evige omstillingen vi lever med. I
Gå til mediet- Jeg syntes Folkehjelpa hadde fjernet seg for mye fra fagbevegelsen, og ønsket å bidra til at alle forbundene skulle gå inn i et langvarig samarbeid om internasjonale solidaritetsprosjekter i landsmøteperiodene. Nå er vi nesten i mål, sier han fornøyd.
LEI AV TIGGERBREV. Finn Erik Thoresen hadde vært forbundsleder i en årrekke i Norsk Grafisk Forbund da han i 2001 ble valgt som 2. nestleder i LO og etter hvert ble deres representant i Norsk Folkehjelps styre. Den gangen så han ikke med bare blide øyne på fagbevegelsens humanitære organisasjon.
- Det som irriterte meg mest med Folkehjelpa, var at vi bare hørte fra dem når de trengte penger. Det var sjelden snakk om samarbeid. Jeg var overbevist om vi måtte snu trill rundt på dette. For å få forbundene interessert, måtte vi finne noe vi kunne slåss for sammen.
I 2005 ble han konstituert som generalsekretær. Hvordan var overgangen fra styret til å ha ansvaret for den daglige driften i Folkehjelpa?
- Den var ikke helt enkel, ikke minst på grunn av den økonomiske situasjonen vi var i. Jeg hadde aldri hatt ansvaret for en så stor administrasjon før, og skjønte plutselig for alvor hvordan det var å være ansatt i en organisasjon med en så uforutsigbar økonomi. Så styret og jeg begynte å legge planer for hvordan vi skulle komme opp i ti prosent av omsetningen i egenkapital. Før landsmøtet i 2015 var vi oppe i 17 prosent. Det var litt av en snuoperasjon, og det gikk ikke smertefritt for seg.
EVIG OMSTILLING. Finn Erik er en mann som lett lar seg begeistre, og en samtale med ham blir ofte preget av latter og digresjoner, men nå blir han alvorlig.
- Det som er vanskeligst i en organisasjon som Folkehjelpa, er den evige omstillingen vi lever med. I