Fjell og Vidde
16.09.2019
Fra klokka åtte sitter jeg bare og venter. Det kommer alltid noen ramlende, gjerne sånn i halv ti-tiden.
Og det er bestandig like spennende å se hvem det er. Kommer det én person, eller ti? Jeg leser i boka mi, uten egentlig å lese. Blir sittende og lytte. Etter stemmer. Kvister som brekker. Støvler mot trammen. Noe som kan fortelle meg at noen er på vei. For det siste jeg vil, er å sove her alene.
LYDEN AV LATTER
Klokka ni hører jeg en lav latter, så blir den sterkere og sterkere, til ei jente plutselig sier:
- Oi, det er noen her! - Hallo, sier jeg og klapper sammen boka. Reiser meg fra sengebrisken i
Gå til medietLYDEN AV LATTER
Klokka ni hører jeg en lav latter, så blir den sterkere og sterkere, til ei jente plutselig sier:
- Oi, det er noen her! - Hallo, sier jeg og klapper sammen boka. Reiser meg fra sengebrisken i
