Tidsskrift for norsk psykologforening
02.12.2016
Stadig flere varslere møter negative reaksjoner og søker hjelp. Lærer Håkon Hubred klarte seg uten piller og psykolog.
- JEG LEVDE i min egen lille verden og trodde at de fleste rundt meg hadde de samme grunnverdiene som meg selv. Så naiv var jeg, sier varsler Håkon Hubred (66) i dag.
BREVET
Mandag 15. september 2003 sender lærer Håkon Hubred et brev til alle ansatte ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger der han kritiserer skolens arbeidsmiljø. Han ga også beskjed til fylkesrevisjonen om hvordan skolen disponerte sine økonomiske midler. Fylkesdirektøren svarer med en advarsel, der Hubred blir beskyldt for å fremsette udokumenterte påstander, være illojal og ha manglende samarbeidsvilje. Et år etter at han varslet, blir han sagt opp. Begrunnelsen er blant annet manglende samarbeidsvilje og manglende lojalitet. Håkon Hubred har da vært ansatt i Hedmark fylkeskommune i nær 30 år. Det blir starten på lærerens ensomme kamp mot makten og systemet for å få jobb i fylkeskommunen igjen.
- Jeg må heldigvis ha blitt født med en sterk psyke, ser jeg i dag, etter alt jeg måtte igjennom, sier Hubred.
- UROVEKKENDE UTVIKLING
Ifølge psykologspesialist Cecilie Thorsen har arbeidslivet hardnet enda mer til i de siste årene. Thorsen arbeider ved Jobbfast i Bergen, landets eneste behandlingssted for varslere. Der er pågangen nå så stor at de har måttet si nei til søkere fra andre helseregioner. Nå er det fire til fem måneders ventetid for søkere fra deres egen region.
- Trenden i arbeidslivet nå, som mange påpeker, er såkalt hard HR, sier Thorsen.
I slutten av september i år la forskningsstiftelsen Fafo fram en ny rapport i serien om varsling og ytring i norsk arbeidsliv. Rapporten «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016» konkluderer med at en synkende andel arbeidstakere mener det hjelper å varsle om kritikkverdige forhold. Flere forteller at de opplever å bli møtt med sanksjoner. Utviklingen er urovekkende, fastslår Fafo.
Andelen som mottok negative reaksjoner etter at de varslet, er høyere enn Fafo noen gang tidligere har registrert: Nå sier 25 prosent at de ble møtt med bare negative eller overveiende negative reaksjoner. I tidligere undersøkelser har tallet ligget mellom åtte og 13 prosent.
En av fire er hel
Gå til medietBREVET
Mandag 15. september 2003 sender lærer Håkon Hubred et brev til alle ansatte ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger der han kritiserer skolens arbeidsmiljø. Han ga også beskjed til fylkesrevisjonen om hvordan skolen disponerte sine økonomiske midler. Fylkesdirektøren svarer med en advarsel, der Hubred blir beskyldt for å fremsette udokumenterte påstander, være illojal og ha manglende samarbeidsvilje. Et år etter at han varslet, blir han sagt opp. Begrunnelsen er blant annet manglende samarbeidsvilje og manglende lojalitet. Håkon Hubred har da vært ansatt i Hedmark fylkeskommune i nær 30 år. Det blir starten på lærerens ensomme kamp mot makten og systemet for å få jobb i fylkeskommunen igjen.
- Jeg må heldigvis ha blitt født med en sterk psyke, ser jeg i dag, etter alt jeg måtte igjennom, sier Hubred.
- UROVEKKENDE UTVIKLING
Ifølge psykologspesialist Cecilie Thorsen har arbeidslivet hardnet enda mer til i de siste årene. Thorsen arbeider ved Jobbfast i Bergen, landets eneste behandlingssted for varslere. Der er pågangen nå så stor at de har måttet si nei til søkere fra andre helseregioner. Nå er det fire til fem måneders ventetid for søkere fra deres egen region.
- Trenden i arbeidslivet nå, som mange påpeker, er såkalt hard HR, sier Thorsen.
I slutten av september i år la forskningsstiftelsen Fafo fram en ny rapport i serien om varsling og ytring i norsk arbeidsliv. Rapporten «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016» konkluderer med at en synkende andel arbeidstakere mener det hjelper å varsle om kritikkverdige forhold. Flere forteller at de opplever å bli møtt med sanksjoner. Utviklingen er urovekkende, fastslår Fafo.
Andelen som mottok negative reaksjoner etter at de varslet, er høyere enn Fafo noen gang tidligere har registrert: Nå sier 25 prosent at de ble møtt med bare negative eller overveiende negative reaksjoner. I tidligere undersøkelser har tallet ligget mellom åtte og 13 prosent.
En av fire er hel
