I fjellet som skiller Kvikne og Oppdal, har elva Orkla sitt utspring på vel tusen meters høyde over havet. På sin vei mot Orkdalsfjorden gjør den en sving gjennom Kvikne, og renner forbi gården til Stig Rune Stai på Søndre Frengstad. Gården ligger på rundt 540 meter over havet.
På begge sider av elvebredda dyrker 33-åringen mandelpoteter, i hovedsak for Coop. I tillegg har han 130 vinterfôra sauer, og så tar han fremdeles på seg jobb med dokumentasjon for sin tidligere arbeidsgiver når han har tid. Kona er spesialpedagog og jobber på skolen i Kvikne.
Potetsatsinga på Søndre Frengstad startet med et halvt dekar mandelpoteter i 1997. I dag dyrker de poteter på 150 dekar. På leid jord, en god kilometer fra gården, ligger arealet som Stig Rune deltar med i Potetkampen.
- Det er ikke mer jord å ta av, så nå skal vi bli bedre på det vi har. Utkastet skal ned. Det er målet, sier Stig Rune.
IKKE MULIG MED VEKSTSKIFTEUtfordringa med knapphet på jord gjør at vekstskifte i potetproduksjonen er utfordrende. For å kompensere for det, kjøper han inn settepotet til ti prosent av arealet. Dette blir brukt som egenoppformering til neste års settepotet. Eget frømateriale blir ikke brukt om igjen mange år.
- Ved å oppformere og ha friskt frø, greier potetprodusentene seg likevel. De fleste potetsykdommer spres med settepotetene, og tørråtesopp med kjønnet formering, er en bekymring. Potetjorda er noe av den beste jorda vi har, men det er den også for gras og korn. Derfor må vi være veldig på med sprøyting. Får vi inn tørråtesopp med kjønnet formering, vil vi slite selv med vekstskifte, mener Vidar Westum. Han er fagleder i Norsk Landbruksrådgiving på Tynset og rådgiver for Stig Rune Stai i Potetkampen.
VALGTE TÅKEVANN