Fjell og Vidde
10.09.2021
Livet har gitt Safia Abdi Haase store utfordringer. I naturen kjenner hun en intens glede over å puste fritt.
PÅ TUR MED:
SAFIA ABDI HAASE (62)
BAKGRUNN: Flyktning fra Somalia, utdannet sykepleier i Harstad. Bidro sterkt til Norges lovverk mot kjønnslemlestelse. Hun er tildelt en rekke utmerkelser for sitt arbeid, bl.a. St. Olavs Orden, Amnestyprisen og Ikkevoldsprisen. Grunnlegger av kulturfestivalen Multicultura sammen med Ola Bremnes.
AKTUELL: Har etablert en egen turgruppe for innvandrerkvinner for å gjøre dem trygge i skogen og den norske naturen.Her kommer de snart. De gylne, smakfulle kantarellene. Og her borte, under trærne der, er det steinsopp. Liker du sopp?
Safia Abdi Haase ser opp, smiler under det rosa skautet og slår hendene sammen. Hun går foran, tråkker over døde trær og skyver grangreiner til side. For få timer siden gikk hun kledd som sine somaliske søstre, i vide gevanter. Her i skogen har hun tråkket ut av skjørtet sitt, og ikledd seg friluftsfolkets uniform: lange turbukser, gode støvler og pustende trøye.
- Naturen gjør meg så lykkelig. Tenk bare på gleden over å komme til en bekk, legg seg ned og drikke rent, iskaldt vann. Det er en gave. Og det beriker livet mitt.
- Hvordan da?
- Jeg får puste. Jeg beveger meg. Vet du hva som er fint? Å gå i skogen og kjenne hvordan mosen er myk. Den tar imot for hvert skritt, som fjæringen i en stor, uendelig madrass. Jeg elsker skogen.
Hun slår hendene sammen igjen. - Jeg er aldri redd når jeg går her. Men jeg kan si deg at det er det mange innvandrerkvinner som er. Naturen er farlig for oss som kommer fra Afrika. Jeg prøver å fortelle at skogen er for alle, men mange av kvinnene har vært i Norge i mange, mange år og ikke våget å gå ut av leilighetene sine. Vi må gjøre noe med det. En gang lokket jeg dem med på tur langs en vei. Vi hadde pause med pannekaker og kaffe, og alt var bra inntil jeg sa at vi måtte inn i skogen. At hjemturen ville være mye kortere på stien. De sa: Safia, det er farlig her, det er ulv. Jeg svarte: Ulven har ikke tenner, den er tam, den biter ikke. De trodde på meg og ble med videre, selv om sannheten er at ulven er sky. Møter du ulven, har du flaks. Men jeg sa ingenting om hoggormen som lå og solte seg i lyngen, da ville de aldri blitt med ut igjen.
IGJEN SLÅR HUN hendene sammen, ler så de melkehvite tennene blinker i sola. Safia er så fascinert av friluftsliv og naturens vidunderlige mangfold at hun bare må dele gleden, opplevelsen og sin egen kunnskap med andre. Derfor har hun laget turgruppa Somapa, med kvinner fra Somalia, Marokko og Pakistan.
Som en forlengelse av Safias arbeid lager Tistedal Friluftslag en liten, ubetjent DNT-hytte, døpt Ertekroken, like ved Ertehytta i Tistedal. Hit skal Safia ta med turgruppa, til en nyrestaurert koie omgitt av hengekøyetrær og teltplasser, med et enkelt kjøkken og utedo. For å lære kvinnene om friluftsliv og turtradisjoner.
- Hvor viktig er det å bruke naturen i Norge?
- Det er essensielt, men vet du hva vi trenger? En bruksanvisning for den norske naturen, hyttene, fjellet og skogen. Hjertet mitt banket ekstra hardt på en tur med Somapa da en av damene sa: Jeg visste ikke at skogen var så lys, og at den er trygg. Hennes ord har jeg tenkt mye på. Ja, skogen i Norge er trygg, og den er åpen for alle. Men det må formidles, fortelles, læres.
SOM LITA JENTE I MOGADISHU i Somalia vokser Safia opp, omringet av varm ørken. Ingen oppsøker naturen for rekreasjon. Vinden virvler opp sanden. Det er soldater. Krig, våpen, ville dyr. Annen manns jord.
Familien flytter til Kenya. Ni år gammel blir Safia lagt i bakken, omskåret o
Gå til medietSAFIA ABDI HAASE (62)
BAKGRUNN: Flyktning fra Somalia, utdannet sykepleier i Harstad. Bidro sterkt til Norges lovverk mot kjønnslemlestelse. Hun er tildelt en rekke utmerkelser for sitt arbeid, bl.a. St. Olavs Orden, Amnestyprisen og Ikkevoldsprisen. Grunnlegger av kulturfestivalen Multicultura sammen med Ola Bremnes.
AKTUELL: Har etablert en egen turgruppe for innvandrerkvinner for å gjøre dem trygge i skogen og den norske naturen.Her kommer de snart. De gylne, smakfulle kantarellene. Og her borte, under trærne der, er det steinsopp. Liker du sopp?
Safia Abdi Haase ser opp, smiler under det rosa skautet og slår hendene sammen. Hun går foran, tråkker over døde trær og skyver grangreiner til side. For få timer siden gikk hun kledd som sine somaliske søstre, i vide gevanter. Her i skogen har hun tråkket ut av skjørtet sitt, og ikledd seg friluftsfolkets uniform: lange turbukser, gode støvler og pustende trøye.
- Naturen gjør meg så lykkelig. Tenk bare på gleden over å komme til en bekk, legg seg ned og drikke rent, iskaldt vann. Det er en gave. Og det beriker livet mitt.
- Hvordan da?
- Jeg får puste. Jeg beveger meg. Vet du hva som er fint? Å gå i skogen og kjenne hvordan mosen er myk. Den tar imot for hvert skritt, som fjæringen i en stor, uendelig madrass. Jeg elsker skogen.
Hun slår hendene sammen igjen. - Jeg er aldri redd når jeg går her. Men jeg kan si deg at det er det mange innvandrerkvinner som er. Naturen er farlig for oss som kommer fra Afrika. Jeg prøver å fortelle at skogen er for alle, men mange av kvinnene har vært i Norge i mange, mange år og ikke våget å gå ut av leilighetene sine. Vi må gjøre noe med det. En gang lokket jeg dem med på tur langs en vei. Vi hadde pause med pannekaker og kaffe, og alt var bra inntil jeg sa at vi måtte inn i skogen. At hjemturen ville være mye kortere på stien. De sa: Safia, det er farlig her, det er ulv. Jeg svarte: Ulven har ikke tenner, den er tam, den biter ikke. De trodde på meg og ble med videre, selv om sannheten er at ulven er sky. Møter du ulven, har du flaks. Men jeg sa ingenting om hoggormen som lå og solte seg i lyngen, da ville de aldri blitt med ut igjen.
IGJEN SLÅR HUN hendene sammen, ler så de melkehvite tennene blinker i sola. Safia er så fascinert av friluftsliv og naturens vidunderlige mangfold at hun bare må dele gleden, opplevelsen og sin egen kunnskap med andre. Derfor har hun laget turgruppa Somapa, med kvinner fra Somalia, Marokko og Pakistan.
Som en forlengelse av Safias arbeid lager Tistedal Friluftslag en liten, ubetjent DNT-hytte, døpt Ertekroken, like ved Ertehytta i Tistedal. Hit skal Safia ta med turgruppa, til en nyrestaurert koie omgitt av hengekøyetrær og teltplasser, med et enkelt kjøkken og utedo. For å lære kvinnene om friluftsliv og turtradisjoner.
- Hvor viktig er det å bruke naturen i Norge?
- Det er essensielt, men vet du hva vi trenger? En bruksanvisning for den norske naturen, hyttene, fjellet og skogen. Hjertet mitt banket ekstra hardt på en tur med Somapa da en av damene sa: Jeg visste ikke at skogen var så lys, og at den er trygg. Hennes ord har jeg tenkt mye på. Ja, skogen i Norge er trygg, og den er åpen for alle. Men det må formidles, fortelles, læres.
SOM LITA JENTE I MOGADISHU i Somalia vokser Safia opp, omringet av varm ørken. Ingen oppsøker naturen for rekreasjon. Vinden virvler opp sanden. Det er soldater. Krig, våpen, ville dyr. Annen manns jord.
Familien flytter til Kenya. Ni år gammel blir Safia lagt i bakken, omskåret o
