Forskerforum
31.10.2023
Forfatteren tegner med ord og gir fantasien rom rundt harde fakta. Slik blir Skogen en nytelse å lese.
Ingen hulder kan bo på en hogstflate, skriver Anne Sverdrup-Thygeson, og det får deg kanskje til å lure: Er ikke hun naturviter? Biolog? Hva har huldre her å gjøre?
Men det er nettopp formuleringer og forestillinger som dette som gjør denne høyst realistiske boka om skogen så vakker i all sin vitenskapelighet. Rent faktisk er det en bok som bærer fram en bekymring for det truede artsmangfoldet i skogene våre. Men det er også en fortelling som henvender seg til alt vi er som mennesker.
Vi begynner å få et fint, lite knippe av norske naturvitere som skriver sakprosa med litterære kvaliteter. Dag O. Hessen og Åsmund Husabø Eikenes er to eksempler. Når jeg leser Sverdrup-Thygesons bok, går assosiasjonene mine likevel til noen andre som arbeidet naturvitenskapelig i grenselandet mot kunsten, nemlig de botaniske tegnerne. De var virksomme før fotografiet fikk hegemoni som verktøy i det botaniske feltarbeidet, det vil si på 1700- og 1800-tallet.
Gå til medietMen det er nettopp formuleringer og forestillinger som dette som gjør denne høyst realistiske boka om skogen så vakker i all sin vitenskapelighet. Rent faktisk er det en bok som bærer fram en bekymring for det truede artsmangfoldet i skogene våre. Men det er også en fortelling som henvender seg til alt vi er som mennesker.
Vi begynner å få et fint, lite knippe av norske naturvitere som skriver sakprosa med litterære kvaliteter. Dag O. Hessen og Åsmund Husabø Eikenes er to eksempler. Når jeg leser Sverdrup-Thygesons bok, går assosiasjonene mine likevel til noen andre som arbeidet naturvitenskapelig i grenselandet mot kunsten, nemlig de botaniske tegnerne. De var virksomme før fotografiet fikk hegemoni som verktøy i det botaniske feltarbeidet, det vil si på 1700- og 1800-tallet.
