Arkitektnytt
26.10.2016
Et av Oslos lengstlevende bofellesskap har bygget og bodd i Hausmanns gate 40 siden 1999. Nå går Bo- og arbeidskollektivet Vestbredden en usikker framtid i møte.
Den tre etasjer høye bygården med adresse Hausmanns gate 40, bygget en gang på 1880-tallet, skiller seg ut fra de omkringliggende murgårdene. Førsteetasje er dekorert med fargesterke veggmalerier. To bannere henger på ytterveggen, og oppunder gesimsen mellom første og andre etasje, står det «We know your capitalistic paradise». Fasaden er drøyt 14 meter bred, skilt fra biltrafikken i Hausmanns gates østgående løp med et snaue to meter bredt fortau. «Her slutter Norge,» står det på muren der en ringeklokke hadde vært naturlig å skru opp.
Situasjonen for bo- og arbeidskollektivet er hva man kan kalle prekær. I mai i år godkjente Oslo bystyre byrådets salg av huset og tre andre eiendommer i kvartalet. Da var det for lengst allment kjent at kjøperen, eiendomsselskapet Urbanium, ønsket å rive Husmanns gate 40 for å bygge et nytt og høyere hus på tomta.
Vestbredden bo- og arbeidskollektiv er mot rivningen. Noen av årsakene til det er åpenbare. Som at rundt 15 mennesker bor og lever der, og det faktum at nåværende og tidligere beboere har brukt tid og penger på å vedlikeholde og rehabilitere bygården i 17 år.
FAGLÆRT VEDLIKEHOLD
Hausmanns gate 40 ligner ikke på noen andre bygårder i Oslo sentrum. Alle detaljer er preget av hva huset er, og hvordan det er blitt brukt. Den originale, doble tredøren inn i til portrommet har en så tett opphopning av gamle stifter at de har gitt døren en ny og taggete, rusten overflate. Portrommet fører inn i en asfaltdekket bakgård, cirka 80 kvadratmeter stor, inkludert en garasje fra 1931, utført i steinmur. På garasjens langvegg går en trapp skrått opp til en terrasse i heltre, bygget på garasjetaket i 2014. Paviljongen er solskjermet med en gjennomhullet kamuflasjeduk. Bakgården henger sammen med forgården.
I andre etasje i indre gård bor Eddie R. Han var med da Boligaksjonen okkuperte huset i 1999, men kun som aktivist. Det skulle gå noen år før han ble stemt inn som beboer på et allmøte i 2007, etter å ha bodd en stund på en sofa i kollektivet etter et samlivsbrudd. Han er tømrer, jobber for et entreprenørfirma i Oslo og er blant de mange håndverkerne som har bidratt med faglært vedlikeholdsarbeid i bygården helt siden starten.
PLASS TIL ALLE
Leiligheten han bor i, er gjort om fra en to-roms leilighet til en ett-roms med åpen kjøkkenløsning. Han har selv revet to vegger, fjernet en himling, avrettet gulvet, helsparklet en vegg, gipset inn vinduskarmene og lagt parkett og vinyl på gulvene.
- Men ingenting her er fancy eller kostbart, og det er veldig forskjellig fra leilighet til leilighet hva som har blitt gjort. Stort sett holder det vann alt sammen. Jeg mener det er et problem i dagens samfunn at man kaster det som ikke fungerer, man reparerer ingenting lenger. Det smitter over på menneskesynet. Vestbredden er en politisk motreaksjon. Ingen, verken bygg eller mennesker, er verdiløse. Det skal være plass til alle. Hvor som helst, sier Eddie.
Bo- og arbeidskollektivet har bygget om boenhetene i både i for- og bakgård. De fleste av de opprinnelige ni boenhetene er delt i to, slik at nesten alle enten deler kjøkken eller bad med toalett eller begge deler. I den bakre bygningen er det felles toalett i første og tredje etasje og kjøkken i hver boenhet. Disse kjøkkenene er installert ved hjelp av kollektiv dugnad i årenes løp. I forgården er det toalett og bad i flere etasjer, men beboerne deler kjøkken. Det er tre fungerende dusjer i gården.
HUSMØTET AVGJØR
For å bli beboer dukker man rett og slett opp på et husmøte og spør om det er noe ledig. Og det er det av og til. Det annonseres ikke, at det er ledig rom, går via jungeltelegrafen. Hvis man blir ansett som en seriøs søker, stemmer allmø
Gå til medietSituasjonen for bo- og arbeidskollektivet er hva man kan kalle prekær. I mai i år godkjente Oslo bystyre byrådets salg av huset og tre andre eiendommer i kvartalet. Da var det for lengst allment kjent at kjøperen, eiendomsselskapet Urbanium, ønsket å rive Husmanns gate 40 for å bygge et nytt og høyere hus på tomta.
Vestbredden bo- og arbeidskollektiv er mot rivningen. Noen av årsakene til det er åpenbare. Som at rundt 15 mennesker bor og lever der, og det faktum at nåværende og tidligere beboere har brukt tid og penger på å vedlikeholde og rehabilitere bygården i 17 år.
FAGLÆRT VEDLIKEHOLD
Hausmanns gate 40 ligner ikke på noen andre bygårder i Oslo sentrum. Alle detaljer er preget av hva huset er, og hvordan det er blitt brukt. Den originale, doble tredøren inn i til portrommet har en så tett opphopning av gamle stifter at de har gitt døren en ny og taggete, rusten overflate. Portrommet fører inn i en asfaltdekket bakgård, cirka 80 kvadratmeter stor, inkludert en garasje fra 1931, utført i steinmur. På garasjens langvegg går en trapp skrått opp til en terrasse i heltre, bygget på garasjetaket i 2014. Paviljongen er solskjermet med en gjennomhullet kamuflasjeduk. Bakgården henger sammen med forgården.
I andre etasje i indre gård bor Eddie R. Han var med da Boligaksjonen okkuperte huset i 1999, men kun som aktivist. Det skulle gå noen år før han ble stemt inn som beboer på et allmøte i 2007, etter å ha bodd en stund på en sofa i kollektivet etter et samlivsbrudd. Han er tømrer, jobber for et entreprenørfirma i Oslo og er blant de mange håndverkerne som har bidratt med faglært vedlikeholdsarbeid i bygården helt siden starten.
PLASS TIL ALLE
Leiligheten han bor i, er gjort om fra en to-roms leilighet til en ett-roms med åpen kjøkkenløsning. Han har selv revet to vegger, fjernet en himling, avrettet gulvet, helsparklet en vegg, gipset inn vinduskarmene og lagt parkett og vinyl på gulvene.
- Men ingenting her er fancy eller kostbart, og det er veldig forskjellig fra leilighet til leilighet hva som har blitt gjort. Stort sett holder det vann alt sammen. Jeg mener det er et problem i dagens samfunn at man kaster det som ikke fungerer, man reparerer ingenting lenger. Det smitter over på menneskesynet. Vestbredden er en politisk motreaksjon. Ingen, verken bygg eller mennesker, er verdiløse. Det skal være plass til alle. Hvor som helst, sier Eddie.
Bo- og arbeidskollektivet har bygget om boenhetene i både i for- og bakgård. De fleste av de opprinnelige ni boenhetene er delt i to, slik at nesten alle enten deler kjøkken eller bad med toalett eller begge deler. I den bakre bygningen er det felles toalett i første og tredje etasje og kjøkken i hver boenhet. Disse kjøkkenene er installert ved hjelp av kollektiv dugnad i årenes løp. I forgården er det toalett og bad i flere etasjer, men beboerne deler kjøkken. Det er tre fungerende dusjer i gården.
HUSMØTET AVGJØR
For å bli beboer dukker man rett og slett opp på et husmøte og spør om det er noe ledig. Og det er det av og til. Det annonseres ikke, at det er ledig rom, går via jungeltelegrafen. Hvis man blir ansett som en seriøs søker, stemmer allmø


































































































