- Du trodde kanskje ikke det var så mange kriminologer som spilte golf!
Professor i kriminologi Liv Finstad smiler lurt. Kvelden før intervjuet har hun akkurat kommet tilbake fra en golfturnering i utlandet. At hun begynte med akkurat denne sporten beskriver hun som ganske tilfeldig, slik det gjerne har vært både i mitt private og profesjonelle liv.
- På et tidspunkt drev Elisabeth, som jeg har levd sammen med i 23 år, og maste på meg om vi ikke kunne prøve å ta en golftime. Hun hadde lyst til å begynne å spille golf. Det er ti år siden, og viste seg å være fryktelig morsomt.
En dag i lunsjen på instituttet sto hun fram som golfspiller, mest for å erte de andre.
- Reaksjonene kom: En usosiologisk sport! Sossesport! Men jeg hadde gjort mine hjemmelekser, og hvis du ser på de demografiske kjennetegnene ved ulike idrettsgrener er golfen på ingen måte en ekstremvariant. Og golf er faktisk en veldig sunn idrett i folkehelseperspektiv. Det endte med at to andre sto fram som golfspillere!
På mange måter er det helt tilfeldig at jeg endte opp som professor i kriminologi.
Besluttsom, utradisjonell og empirisk orientert - tre stikkord som godt kan beskrive Liv Finstad. Som forsker har hun, sammen med Cecilie Høigård, blant annet gjennomført det første systematiske feltarbeidet på gateprostitusjon i Norge. Hun var også den første til å studere politiets arbeidsmåte fra innsiden, på antropologisk vis.
På 70-tallet tilbrakte hun et tiår litt inn og ut av universitetet, og var innom en rekke studieretninger.
- På mange måter er det helt tilfeldig at jeg endte opp som professor i kriminologi. Det var i hvert fall ikke karriereplanen, sier hun.
- Jeg har faktisk ikke en eneste eksamen i kriminologi. Jeg har blitt kriminolog gjennom forskning og praksis.
Hektisk studietid
Først studerte Finstad for å bli journalist, og jobbet blant annet som journalistlærling i Gamle Aker Budstikke og som redaktør for studentavisa Universitas. Etter hvert ble hun imidlertid frustrert over å aldri få skrive lengre saker.
- Så da begynte jeg å studere sosiologi. Den gang var vi jo en gjeng med feminister på sosiologi. Vi var ikke så ærbødige overfor de velrenommerte og erfarne professorene at vi ikke sa dem imot. Nå som jeg driver og rydder kontoret mitt får jeg et gjensyn med kvinnekamp og kvinneoppgjør og feministisk fagkritikk.
Noe jeg likte godt med feministbevegelsen den gangen, var de spenstige aksjonene vi hadde.
Mellomfagsoppgaven skrev hun om kjønnsfordommer i sosiologi på grunnfagspensumet. Finstad hadde også vært med å grunnlegge Nyfeministene høsten 1970, etter et besøk på Blindern av den prominente amerikanske feministen Jo Freeman.
- Noe jeg likte godt med feministbevegelsen den gangen, var de spenstige aksjonene vi hadde. Det var en handlekraftig periode i livet.
Hun husker særlig den aksjonen Nyfeministene organisert
