Fagpressenytt

Klasserommet og skolen bør være et sted der lærere kan føle at de gjør en god jobb, at de får anerkjennelse for nedlagt innsats og at innsatsen gjør en forskjell for elevene. I et nylig avsluttet forskningsprosjekt er det blitt lyttet til hva lærere selv sier de behøver for å kunne oppleve en meningsfylt og god jobbhverdag.
På Utdanningsnytt.no, 17. august i år, har vi lest om Lillian Hagen som har mistet gnisten, men som gjerne vil fortsette som lærer. Nå ber hun politikerne om å gjøre det lettere for kommende lærere å stå lenger i jobben. I Morgenbladet 6. september skriver lærer Hans Kristian Drangsland blant mye annet om lærernes tap av status og manglende evne til å stille krav på egne vegne. Begge er meget interessante og talende innspill i en viktig debatt om lærerprofesjonens rammevilkår.
Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister, viser i sitt svar til Lillian Hagen at det er iverksatt tiltak for å sikre rekruttering og hindre frafall i sektoren, men også at det store flertall av lærere i Norge trives. Trivsel kan imidlertid være grunnen til at mange rapporterer om utbrenthet i jobben som lærer. Trivsel i læreryrket er tett knyttet til en meningsfull hverdag og dreier seg ofte om å føle seg dedikert og forpliktet overfor elever og ledelse. Pliktoppfyllende lærere strekker seg langt for å møte de samlede forventningene til rollen og vil sannsynligvis kunne kjenne seg utbrent. Det er altså ikke mistrivsel som gjør lærere som Lillian utbrent, men snarere kombinasjonen av en større arbeidsbyrde, politiske føringer med stadig flere tester og rapporteringer. Et altfor høyt antall lærere forlater derfor yrket etter kort eller lang fartstid.
Det Lillian Hagen erfarer