Hus & Bolig
28.11.2016
Selv om hålka ligger forrædersk i Oslos gater, kan du se Helene Uri trippe gatelangs med skritteller i bukselinningen. Å bo i byen gjør at hun har alt hun trenger i umiddelbar nærhet.
Når du presenterer deg selv - hvem sier du at Helene Uri er?
- Det kommer litt an på. Jeg sier normalt at jeg er forfatter på heltid, men hvis jeg ønsker å gjøre inntrykk på noen så sier jeg at jeg er professor i lingvistikk, eller språkviter. Det er mye autoritet i en god tittel. Men til syvende og sist er det forfatter som er yrket mitt. Jeg har en liten professor II-stilling på Høyskolen Kristiania hvor jeg foreleser noen timer. Så jeg driver jo med undervisning fortsatt, men det er av mindre betydning nå.
Din nye roman heter «Hålke». Er det professoren og språkviteren som ønsker å skape språkkonflikt ved å legge inn en «L-felle» allerede i boktittelen, eller bare kaffehumor blant lingvister?
- Det er overhodet ikke bevisst altså, men jeg har gjort et poeng av det når jeg snakker om boken. Hålke er jo et flott ord i seg selv. Jeg tar i mot lesere både med tykk og tynn «L», pleier jeg å si. Men hovedgrunnen til at boken heter «Hålke» er fordi jeg synes det er et flott ord og det kan være veldig beskrivende for et ekteskap, og ikke minst det ekteskapet jeg skriver om i boken.
Du er født i Stockholm, men oppvokst både på Høvik og i Oslo. Hvor føler du sterkest tilhørighet?
- Det blir på samme måte som når jeg presenterer meg, egentlig. Jeg kjenner helt klart tilhørighet til Oslo, men skal jeg for eksempel innynde meg hos bokhandlere i Bærum er jeg kjapp med å snakke om barndommen på Høvik. Det er jo Ullevål hageby som er mitt hjemsted. Det er der besteforeldrene mine er fra. Jeg synes jo selv at det var vesentlig mindre snobbete og jålete før enn nå. Nå bor jeg på Frogner. Her har det alltid vært jålete, så da er det lettere å leve med det.
Du har bodd i Oslo mesteparten av livet ditt - hva betyr Oslo for deg?
- Oslo betyr faktisk veldig mye for meg. Jeg er så glad i Oslo at jeg tillater meg å bli fornærmet når folk snakker negativt om byen. Det er en deilig by med et stort utvalg av kulturtilbud og nydelige plasser å puste ut på. Dessuten er Oslo en passe liten storby. I løpet av en dag bruker jeg for eksempel 10 000 skritt på å komme meg overalt jeg trenger. Det eneste jeg virkelig savner, og nå blir je
Gå til mediet- Det kommer litt an på. Jeg sier normalt at jeg er forfatter på heltid, men hvis jeg ønsker å gjøre inntrykk på noen så sier jeg at jeg er professor i lingvistikk, eller språkviter. Det er mye autoritet i en god tittel. Men til syvende og sist er det forfatter som er yrket mitt. Jeg har en liten professor II-stilling på Høyskolen Kristiania hvor jeg foreleser noen timer. Så jeg driver jo med undervisning fortsatt, men det er av mindre betydning nå.
Din nye roman heter «Hålke». Er det professoren og språkviteren som ønsker å skape språkkonflikt ved å legge inn en «L-felle» allerede i boktittelen, eller bare kaffehumor blant lingvister?
- Det er overhodet ikke bevisst altså, men jeg har gjort et poeng av det når jeg snakker om boken. Hålke er jo et flott ord i seg selv. Jeg tar i mot lesere både med tykk og tynn «L», pleier jeg å si. Men hovedgrunnen til at boken heter «Hålke» er fordi jeg synes det er et flott ord og det kan være veldig beskrivende for et ekteskap, og ikke minst det ekteskapet jeg skriver om i boken.
Du er født i Stockholm, men oppvokst både på Høvik og i Oslo. Hvor føler du sterkest tilhørighet?
- Det blir på samme måte som når jeg presenterer meg, egentlig. Jeg kjenner helt klart tilhørighet til Oslo, men skal jeg for eksempel innynde meg hos bokhandlere i Bærum er jeg kjapp med å snakke om barndommen på Høvik. Det er jo Ullevål hageby som er mitt hjemsted. Det er der besteforeldrene mine er fra. Jeg synes jo selv at det var vesentlig mindre snobbete og jålete før enn nå. Nå bor jeg på Frogner. Her har det alltid vært jålete, så da er det lettere å leve med det.
Du har bodd i Oslo mesteparten av livet ditt - hva betyr Oslo for deg?
- Oslo betyr faktisk veldig mye for meg. Jeg er så glad i Oslo at jeg tillater meg å bli fornærmet når folk snakker negativt om byen. Det er en deilig by med et stort utvalg av kulturtilbud og nydelige plasser å puste ut på. Dessuten er Oslo en passe liten storby. I løpet av en dag bruker jeg for eksempel 10 000 skritt på å komme meg overalt jeg trenger. Det eneste jeg virkelig savner, og nå blir je
