Fontene forskning
24.06.2026
Hvilkenplassharurfolkskunnskap innen sosi alt arbeid i Norge?
Og hvordan reflekteres dette i yrkesetikken? Fellesorganisasjonen (FO), fagforeningen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er den største fagforeningen og profesjonsforbundet for sosialarbeidere i Norge. I 2023 fikk FOs yrkesetiske grunnlagsdokument en tilføyelse som viser til anerkjennelse av samisk kultur og erfaringer, og verdsetting av den kunnskap urfolk har. Dette høres kanskje fint ut, men det er fortsatt manglende samsvar mellom hvordan betydningen av urfolkskunnskap uttrykkes i den globale definisjonen av sosialt arbeid i International Federation of Social Workers (IFSW) og i FOs yrkesetiske grunnlagsdokument. Forskjellen i dokumentene gjenspeiler sosialt arbeids manglende anerkjennelse av egen rolle i fornorskningen av samer som urfolk i Norge, og kan bidra til at norske sosialarbeidere mangler forståelse for samiske tjenestemottakeres situasjon. Dette utgjør et etisk problem.
Kunnskap fra urfolk, ikke bare kunnskap om urfolk
FO er medlem av IFSW og har
valgt å slutte seg til IFSWs globale definisjon (IFSW, 2014) og oversatt den til norsk (FO, u.å.). Den globale definisjonen er normativ ved at den sier noe om hvordan sosialt arbeid bør være, det er ikke en beskrivelse av hvordan situasjonen faktisk er i de landene som har sluttet seg til den. Like fullt gir den presedens og forventning til at profesjonsforbund som FO og sosialarbeidere bør følge opp intensjonen i definisjonen.
IFSWs definisjon handler blant annet om hvilken kunnskap sosi alt arbeids utøvelse skal preges av: «På grunnlag av teorier i sosi alt arbeid, andre samfunnsvitenskapelige disipliner, humaniora og urfolkskunnskap involverer sosialt arbeid mennesker og strukturer for å møte utfordringer i livet og styrke menneskers livskår» (FOs oversettelse, u.å., min utheving). I definisjonen fremkommer urfolkskunnskap eksplisitt som en del av sosialt arbeids kunnskap.
IFSWs tidligere globale definisjon fra 2010 møtte kritikk blant annet for å ha fokus på individualisme og for manglende anerkjennelse av betydningen av urfolkskunnskap, i tillegg til kritikk mot historisk, kulturell og politisk vestlig-vitenskapelig kolonialisme og hegemoni (Ornellas et al., 2018). Den nye definisjonen taler for anerkjennelse av urfolkskunnskap og utvikling av sosialt arbeid som går utover vestlige teorier og individualiserte tilnærminger til å forstå menneskelige atferd (Ornellas et al., 2018), noe som innebærer at kunnskapsgrunnlaget skal inneholde kunnskap fra urfolk, ikke bare kunnskap om urfolk.
Å bøte for kolonisering av kunnskap
Til IFSWs globale definisjon av sosialt arbeid følger det med utdypende merknader for å klargjøre hva som menes med de ulike momentene i definisjonen. Under momentet «kunnskap» fremkommer det at sosialt arbeid:
« seeks to redress historic Western scientific colonialism and hegemony by listening to and learning from Indigenous peoples around the world. In this way social work knowledges will be co.-created and informed by Indigenous peoples, and more appropriately practiced not only in local environments but also internationally» (IFSW, 2014, min utheving).
Jeg oversetter ordet «redress» til «å bøte for». Slik jeg forstår sitatet, handler revideringen av den globale definisjonen om å gjenopprette balanse når urett har skjedd. Definisjonen handler derved både om syn på hvilke kunnskaper sosialarbeidere trenger i sin praksis samt forståelse av den historien sosialt arbeid som profesjon inngår i. At sosialarbeidere lærer fra urfolk blir en måte å utvide og bedre kunnskapsgrunnlaget på, men også å bøte for tidligere og pågående feil. Dette fordrer en etisk forpliktelse. Hvordan er denne forpliktelsen aktuell i en norsk kontekst? Hvordan gjenopprette balanse for uretten mot urfolk i Norge?
En uforløst yrkesetisk forpliktelse
Det yrkesetiske grunnlagsdokumentet til FO (2023) presenterer ni felles verdier som forplikter profesjonene barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere: «menneskeverd», «respekt for den enkeltes integritet», «anerkjennelse av ulikhet og ikke-diskriminering», «helhetssyn på mennesker», «tillit, åpenhet, redelighe
Les opprinnelig artikkelKunnskap fra urfolk, ikke bare kunnskap om urfolk
FO er medlem av IFSW og har
valgt å slutte seg til IFSWs globale definisjon (IFSW, 2014) og oversatt den til norsk (FO, u.å.). Den globale definisjonen er normativ ved at den sier noe om hvordan sosialt arbeid bør være, det er ikke en beskrivelse av hvordan situasjonen faktisk er i de landene som har sluttet seg til den. Like fullt gir den presedens og forventning til at profesjonsforbund som FO og sosialarbeidere bør følge opp intensjonen i definisjonen.
IFSWs definisjon handler blant annet om hvilken kunnskap sosi alt arbeids utøvelse skal preges av: «På grunnlag av teorier i sosi alt arbeid, andre samfunnsvitenskapelige disipliner, humaniora og urfolkskunnskap involverer sosialt arbeid mennesker og strukturer for å møte utfordringer i livet og styrke menneskers livskår» (FOs oversettelse, u.å., min utheving). I definisjonen fremkommer urfolkskunnskap eksplisitt som en del av sosialt arbeids kunnskap.
IFSWs tidligere globale definisjon fra 2010 møtte kritikk blant annet for å ha fokus på individualisme og for manglende anerkjennelse av betydningen av urfolkskunnskap, i tillegg til kritikk mot historisk, kulturell og politisk vestlig-vitenskapelig kolonialisme og hegemoni (Ornellas et al., 2018). Den nye definisjonen taler for anerkjennelse av urfolkskunnskap og utvikling av sosialt arbeid som går utover vestlige teorier og individualiserte tilnærminger til å forstå menneskelige atferd (Ornellas et al., 2018), noe som innebærer at kunnskapsgrunnlaget skal inneholde kunnskap fra urfolk, ikke bare kunnskap om urfolk.
Å bøte for kolonisering av kunnskap
Til IFSWs globale definisjon av sosialt arbeid følger det med utdypende merknader for å klargjøre hva som menes med de ulike momentene i definisjonen. Under momentet «kunnskap» fremkommer det at sosialt arbeid:
« seeks to redress historic Western scientific colonialism and hegemony by listening to and learning from Indigenous peoples around the world. In this way social work knowledges will be co.-created and informed by Indigenous peoples, and more appropriately practiced not only in local environments but also internationally» (IFSW, 2014, min utheving).
Jeg oversetter ordet «redress» til «å bøte for». Slik jeg forstår sitatet, handler revideringen av den globale definisjonen om å gjenopprette balanse når urett har skjedd. Definisjonen handler derved både om syn på hvilke kunnskaper sosialarbeidere trenger i sin praksis samt forståelse av den historien sosialt arbeid som profesjon inngår i. At sosialarbeidere lærer fra urfolk blir en måte å utvide og bedre kunnskapsgrunnlaget på, men også å bøte for tidligere og pågående feil. Dette fordrer en etisk forpliktelse. Hvordan er denne forpliktelsen aktuell i en norsk kontekst? Hvordan gjenopprette balanse for uretten mot urfolk i Norge?
En uforløst yrkesetisk forpliktelse
Det yrkesetiske grunnlagsdokumentet til FO (2023) presenterer ni felles verdier som forplikter profesjonene barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere: «menneskeverd», «respekt for den enkeltes integritet», «anerkjennelse av ulikhet og ikke-diskriminering», «helhetssyn på mennesker», «tillit, åpenhet, redelighe
