Det viser den siste lønnsstatistikken fra Teknisk beregningsutvalg.
I dag la de fram den endelige statistikken som ligger til grunn før lønnsoppgjørene starter. De overordnede tallene sammenligner privat og offentlig sektor, og viser at mens offentlig sektor holdt seg innenfor den rammen som ble satt av privat sektor i frontfagsforhandlingene, brukte privat sektor lokale oppgjør og ulike tillegg, slik at deres lønnsnivå økte mer enn rammen tilsa.
Reallønnsvekst
Offentlig sektor er både kommunalt ansatte og statsansatte. Ifølge Unio kan 0,3 prosent av lønnsveksten i staten forklares med høy vekst i forsvaret. Holdes forsvaret utenfor, er lønnsveksten 1,5 prosent.
- Våre medlemmer i staten og lærerne hadde altså en lønnsvekst på 1,5 prosent. Det er vi selvsagt ikke fornøyd med, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.
Til sammenligning økte konsumprisene med 1,3 prosent. Det vil si at universitetsansatte fikk mer å rutte med i fjor.
Gjennomsnittslønn for heltidsansatte universitets- og høyskolelektorer og -lærere
(alle yrker i parantes)
Lønnsvekst fra november året før 2020 1,7 prosent (2,3)
2019 3,5 prosent (3,6)
Gjennomsnitt 2017-2020 2,5 prosent (3,0)
Månedslønn*12 2020 642 360 kroner (614 640)
Kvinners lønn som andel av menns 2020 93 prosent (89)
Universitetsansatte, forstått som TBUs kategori «universitets- og høyskolelektorer/-lærere», kom bedre ut enn gjennomsnittet i staten. TBUs kategori samsvarer i antall i stor grad med antallet ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger.
Image-text:
Guro Elisabeth Lind er leder i Forskerforbundet og forhandler på vegne av alle Unios-medlemmer i lønnsoppgjøret i staten. Foto: Jørgen Svarstad
Extra-info:
Fakta Lønnsoppgjør 2021
* I år er det mellomoppgjør, som betyr at det bare skal forhandles om lønn. * LO og NHO startet forhandlingene 24. mars og brøt 25. mars. Det vil si at de må møtes igjen hos Riksmekleren. * Lønnsoppgjøret i staten begynner 26. april og har frist 30. april.
