Fagpressenytt

Fysisk aktivitet fremmer helse hos voksne og barn, med og uten sykdom og funksjonsnedsettelser. Det skjer gjennom styrking av muskulatur, beinhelse, kardiorespiratorisk funksjon samt forebygging av kardiovaskulære og metabolske sykdommer [1-3]. For personer med funksjonsnedsettelser kan fysisk aktivitet være en hjelp til å endre livsstil og bedre sosialt nettverk, samtidig som den fysiske aktiviteten kan gi fysisk utvikling og kompensere for funksjonsnedsettelsene [2, 4]. Fysisk aktivitet forstås som kroppslige bevegelser skapt av skjelettmuskulatur, som fører til en økning av energiforbruket utover energiforbruket i hvile [5]. Barn, unge og voksne er i mindre fysisk aktivitet enn før [1]. For barn og unge anses det som betydningsfullt for utviklinga at de deltar i aktiviteter som både gir utfordringer og er motiverende. Personer med funksjonsnedsettelser er i mindre grad aktive enn resten av befolkningen [6, 7]. Tre til fem prosent av barn som er født i Norge, fødes med eller utvikler sykdom som leder til nedsatt funksjonsevne [8], som vil si tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner [9]. Personer med funksjonsnedsettelser tar i mindre grad enn gjennomsnittsbefolkningen del i sosialt fellesskap [10]. Redusert deltakelse kan komme som følge av begrenset sosialt nettverk eller utfordringer med sosial relasjon og kan føre til isolasjon, redusert erfaring med håndtering av dagligdagse utfordringer og redusert opplevelse av mestring i sosial samhandling [10]. Funksjonsnedsettelsen kan oppfattes som noe negativt og medføre stigmatisering [11].
Fysioterapeuter følger ofte opp barn og unge med funksjonsnedsettelser og har et særskilt ansvar for å drive helsefremmende arbeid og fremme fysisk aktivitet gjennom tilpasning og tilrettelegging [12].
Nytten av fysisk aktivitet hos friske og personer med ulike former for funksjonsnedsettelser er godt dokumentert - både med hensyn til biologiske forhold og sosial deltakelse. I Norge er ulike trenings- og habiliteringstilbud til barn, unge og unge voksne med mål om å øke treningsmengde utviklet etter at foreldre har etterspurt treningstilbud som tilsvarer tilbud ved utenlandske institusjoner [13, 14]. Til tross for eller som følge av manglende dokumentasjon av effekt av de ulike intensive treningstilbudene i utlandet anbefales en ytterligere oppbygging av intensive treningstilbud innen spesialisthelsetjenesten i Norge [15]. Det vektlegges at treningstilbudet bygger på dokumenterte resultater. For unge voksne anbefales det at gruppeopphold legges til rette for trening og erfaringsutveksling med særlig fokus på helsefremming og forebygging [13]. Det fremgår ikke av anbefalingene hvorfor utveksling av erfaringer er nyttig. Gjennom litteratursøk har det vært vanskelig å finne studier som belyser ungdommer med funksjonsnedsettelse sine erfaringer med trening på institusjon. I denne studien er det søkt kunnskap om betydningen miljøendringer har for erfaringene ungdommer har med fysisk aktivitet. Dette er studert gjennom forskningsspørsmålet: Hvilke opplevelser har ungdommer med funksjonsnedsettelser med deltakelse i intensive, tidsavgrensede treningsopphold ved institusjon?

Teoretisk ramme, materiale og metode
Studien bygger på hermeneutisk kunnskapstradisjon med tekstfortolkning [16] og er gjennomført som en kvalitativ intervjustudie med semistrukturerte dybdeintervju inspirert av Tjora [17]. Materialet er analysert i lys av Bronfenbrenners [18] utviklingsøkologiske modell hvor sosiale og fysiske faktorer gjensidig påvirker hverandre over ulike
© Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.

arenaer. Det er inntatt et salutogent perspektiv hvor helsefremmende faktorer er vektlagt [19].Utvalg
Det ble gjort et strategisk utvalg av intervjupersoner, hvor de som forventes å ha størst kunnskap om temaet, ble inkludert [20]. Tjuefem skriftlige forespørsler inklusive informasjonsskriv om undersøkelsen ble sendt ut fra tre institusjoner som tilbyr intensive treningsopphold, og fra to kommunale fysioterapitjenester til ungdom som har gjennomført treningsopphold på institusjon. Inklusjonskriterier var at ungdommene skulle være mellom 14 og 20 år og ha deltatt på treningsopphold i løpet av de siste seks månedene. Det ble vurdert at ungdom fra 14 år kunne redegjøre for seg med et høyere refleksjonsnivå enn yngre barn. Basert på en skjønnsmessig vurdering fra kommunene og institusjonene som formidlet forespørselen, skulle henvendelsen sendes deltakere som oppfylte kriteriene med tanke på refleksjonsevne. Alle fire som meldte at de ønsket å delta, ble inkludert. Aldersspennet var mellom 15 og 20 år, og ungdommene ble intervjuet i egne hjem. Tre gjennomførte intervjuet alene, og en hadde med seg assistent som kommunikasjonsstøtte. Utvalget besto av personer med både sentralnevrologiske og ortopediske tilstander som har gitt funksjonsnedsettelser i ulik grad.

Datainnsamling og analyse
Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide. Alle intervju ble tatt opp på diktafon og senere transkribert ord for ord. Intervjuene hadde en varighet på 50 til 90 minutter og omhandlet interessen og egne mål for deltakelse i treningstilbudet, organiseringa på institusjonen, den sosiale konteksten samt opplevelsen av oppfølging og av nytte. Materialet er analysert i en induktiv prosess hvor det empiriske materialet dannet grunnlaget for analysen og innhenting av teori. Det ble gjort stegvis sortering og bearbeiding av data, systematisering og gruppering av empirinære koder, utvikling av hovedtema og undertema. I sluttanalysen ble det empiriske materialet knyttet opp mot og diskutert i lys av aktuell teori [17].

Etiske overveielser
Informantene ga informert samtykke både skriftlig og muntlig. For deltakerne under 18 år ble det også innhentet samtykke fra foresatte. Norsk senter for forsknin