Elisabeth Lind Melbye
Ph.d. seniorforsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland. https://orcid.org/0000-0002-1504-1644
Hovedbudskap
20 % av ungdommene oppgir at de inntar brus, saft, iste eller energidrikk med eller uten sukker hver dag.
Kunnskap om syreskader blant ungdom er mangelfull på tross av at en høy andel (75 %) oppgir at de vet hva syreskader på tennene er.
Manglende kunnskap om syreskader er assosiert med hyppigere inntak av syreholdige drikker.
Ungdom har dårligere kunnskap om forebyggende tiltak mot syreskader enn mot karies, og synes å blande de to tilstandene
Originalartikler
Dette er en sekundærpublikasjon basert på følgende originalartikler (med tillatelse fra forlag: Taylor & Francis): Melbye EL, Naess L, Berge AB, Bull VH. Consumption of acidic drinks, knowledge and concern about dental erosive wear in Norwegian high school students. Acta Odontol Scand. 2020;78(8):590-8.
Bull VH, Melbye EL. Knowledge about caries and erosive tooth wear is confused among Norwegian high school students. Acta Odontol Scand. 2022;80(8):573-579.
Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Rogaland har gjennomført to studier knyttet til ungdoms kunnskap om syreskader. I den første studien viste vi at ungdom rapporterer om høyt inntak av syreholdige drikker. Tjue prosent av de spurte oppga at de drikker usunne syreholdige drikker (som brus eller energidrikk) hver dag, og betydelig flere gutter (23,3 %) enn jenter (17,2 %) gjør det. I tillegg fant vi at mangel på kunnskap om syreskader var assosiert med hyppigere inntak av syreholdige drikker. I den andre studien fant vi at ungdom synes å ha god kunnskap om karies, men at de svarer dårlig på kunnskapsspørsmål om syreskader. Resultatene indikerer også at ungdommene blander de to tilstandene, og tror at forebyggende tiltak mot karies også hindrer syreskader. Ungdommene hadde derimot bedre kunnskap om hvilke drikker som forårsaker syreskader enn hvilke som forårsaker karies. Til sammen gir de to studiene et godt bilde av kunnskapshullene knyttet til syreskader og indikerer hvor forebygging bør intensiveres. De to artiklene har tidligere vært publisert i Acta Odontologica Scandinavica henholdsvis i 2020 og 2022.
Norge har hatt stor suksess med forebygging av karies de siste tiårene. Det anbefales at tannpuss gjennomføres med fluor to ganger daglig, og at inntak av mat med høyt sukkerinnhold reduseres. I tillegg kan karies forebygges ved jevnlige besøk hos tannlegen med rens og fjerning av plakk. Disse anbefalingene har gitt resultater: andelen kariesfrie tolvåringer har økt fra 18,9 % i 1985 til 63,5 % i 2019 [].
I kontrast til dette er forekomsten av syreskader blant ungdom fortsatt høy. To større, norske studier fant prevalenser på 38 og 59 hos henholdsvis 16-åringer (n = 392) og 16-18-åringer (n = 795). I en litteraturgjennomgang fra 2015 ble prevalensen på verdensbasis anslått til å være om lag 30 % i permanente tenner hos barn og ungdom (95 % CI 23,8-37,0
I motsetning til karies, som skyldes bakterieindusert degradering av emalje, skyldes syreskader kjemisk tap av mineralisert tannsubstans etter eksponering for syrer. Og mens sukker er den viktigste ernæringsfaktoren som forårsaker karies, skyldes syreskader hovedsakelig inntak av syreholdig mat og drikke, og da spesielt kullsyreholdige drikker . Hasselkvist og medarbeidere [] har også vist at et høyt inntak av leskedrikker er signifikant forbundet med en generell usunn livsstil og økt forekomst av både syreskader og karies (DMTF/DMTS) i en undersøkelse blant ungdommer i alderen 13-19 år. Andre studier har funnet assosiasjoner mellom inntak av leskedrikker og overvekt, tid foran skjerm (TV, PC, etc.), deltakelse i lagsport og andre fysiske aktiviteter
Forskning antyder videre at barn, ungdom og unge voksne har manglende kunnskap om syreskader Studier fra Kina og Jemen antyder at også tannhelsepersonell, sykepleierstudenter og tannlegestudenter har mangelfull kunnskap om syreskader Disse studiene er imidlertid små, og har kanskje liten relevans i norsk sammenheng. En studie utført på nederlandsk ungdom (n = 331) viste at kun halvparten (52 %) hadde kunnskap om hvordan syreskader oppstår, og at enda færre (42 %) var klar over konsekvensene av syreskader []. Etter hva vi kjenner til er det hittil kun gjennomført en studie på kunnskap om syreskader i Norge. I denne studien oppga 88 % av ungdommer (n = 1456) med syreskader at de visste hva syreskader var, men bare 56 % var klar over at de hadde slike skader []. Ungdommenes faktakunnskap om temaet ble ikke undersøkt.
I forbrukerpsykologi skiller man gjerne mellom subjektiv- og objektiv kunnskap. Ifølge Park og Lessig [] er subjektiv kunnskap et individs egen oppfatning av hvor mye kunnskap hen har om et tema. Et individs objektive kunnskap beskrives som faktisk kunnskap om et tema som lagres i vedkommendes hukommelse []. Det er rimelig å anta at personer som rapporterer høye nivåer av subjektiv kunnskap om et emne, tror at de har tilstrekkelig kunnskap, og dermed ikke bekymrer seg for potensielle negative konsekvenser av utilstrekkelig kunnskap. Manglende objektiv kunnskap kan hindre helsefremmende adferd fordi individet ikke har nødvendig kunnskap om hva som er helsefremmende. I vår kontekst betyr dette at ungdom som har kunnskap om hva syreskader er i større grad forventes å kunne forebygge slike skader, for eksempel ved å begrense inntak av syreholdig mat og drikke.
I de to studiene var vi interesserte i å se på sammenhenger mellom ungdoms subjektive og objektive kunnskap om syreskader og 1) selvrapportert inntak av syreholdige drikker, og 2) subjektiv og objektiv kunnskap om karies.
Metode
De to studiene ble gjennomført etter samme modell to år på rad
