Norsk Landbruk
30.05.2024
GJØVIK: Martin Tokerud kjøpte sin første simmental som 15-åring. Nå har han ei aktiv avlsbesetning og dyrker interessen sin for kjøttfe, både på hjemmebane og gjennom rådgiverjobb for et slakteri.
Det er på ingen måte åpenbart at den unge cowboyen på Nordenga gård på Gjøvik, egentlig vokste opp i et byggefelt. Men da Martin var liten, tilbrakte han helger og ferier hos bestefaren i Rendalen. Det sådde en spire i unge Martin.
- Bestefar dreiv blant annet med sidet trønderfe og ga meg mye frie tøyler da jeg var på besøk. Det var nok der ønsket om å drive gård selv ble til, forteller han, der han nå sitter på kontoret i sitt helt eget fjøs.
GÅRDEIER TIDLIGERE ENN TENKT
Selv om verken han eller foreldrene i utgangspunktet hadde noen erfaring med gårdsdrift, sørget Martins etter hvert sterke interesse for ku, for at familien kjøpte seg en gård i 2014, da Martin var 14 år gammel.
- Dette er en gård som oldefaren min dreiv, men som har blitt arvet ut av min slektslinje.
Det var onkelen til moren min som dreiv her før oss, og vi hadde ikke lenger noen særlig tilknytning til gården da vi kjøpte den, forteller han.
Selv om det på papiret var foreldrene som eide og dreiv gården, var Martin en viktig grunn til at de kjøpte den, og drivkraften bak innkjøp av ei ammekubesetning.
- Pappa har nok aldri vært like interessert som meg, men han har fått mer og mer sansen for det etter hvert, sier han.
I utgangspunktet hadde Martin tenkt å studere og gjøre litt andre ting før han tok over gården, men det gikk ikke helt som han hadde tenkt.
- Jeg flyttet først til Oslo og tenkte jeg skulle videre til Ås etter hvert. Men jeg rakk bare å bo noen måneder i byen, før det ble for mye jobb på gården for pappa alene. Da ble det til at jeg flyttet hjem, og begynte overtakelsesprosessen litt raskere enn jeg først hadde tenkt, sier han.
I februar 2023 kunne han endelig kalle seg for gårdeier og ta det fulle og hele ansvaret for drifta, også på papiret.
LÆRER MYE GJENNOM JOBBEN
Ved siden av gården jobber Martin som rådgiver i Furuseth AS. Jobben innebærer en del reisevirksomhet for å besøke kunder rundt omkring i landet, så det blir en del farting for den unge bonden.
- Noe kan jeg løse over telefon, så nå i kalvinga passet jeg på å ikke ha så mange oppdrag som krevde at jeg var bortreist. Men ellers operere
Gå til mediet- Bestefar dreiv blant annet med sidet trønderfe og ga meg mye frie tøyler da jeg var på besøk. Det var nok der ønsket om å drive gård selv ble til, forteller han, der han nå sitter på kontoret i sitt helt eget fjøs.
GÅRDEIER TIDLIGERE ENN TENKT
Selv om verken han eller foreldrene i utgangspunktet hadde noen erfaring med gårdsdrift, sørget Martins etter hvert sterke interesse for ku, for at familien kjøpte seg en gård i 2014, da Martin var 14 år gammel.
- Dette er en gård som oldefaren min dreiv, men som har blitt arvet ut av min slektslinje.
Det var onkelen til moren min som dreiv her før oss, og vi hadde ikke lenger noen særlig tilknytning til gården da vi kjøpte den, forteller han.
Selv om det på papiret var foreldrene som eide og dreiv gården, var Martin en viktig grunn til at de kjøpte den, og drivkraften bak innkjøp av ei ammekubesetning.
- Pappa har nok aldri vært like interessert som meg, men han har fått mer og mer sansen for det etter hvert, sier han.
I utgangspunktet hadde Martin tenkt å studere og gjøre litt andre ting før han tok over gården, men det gikk ikke helt som han hadde tenkt.
- Jeg flyttet først til Oslo og tenkte jeg skulle videre til Ås etter hvert. Men jeg rakk bare å bo noen måneder i byen, før det ble for mye jobb på gården for pappa alene. Da ble det til at jeg flyttet hjem, og begynte overtakelsesprosessen litt raskere enn jeg først hadde tenkt, sier han.
I februar 2023 kunne han endelig kalle seg for gårdeier og ta det fulle og hele ansvaret for drifta, også på papiret.
LÆRER MYE GJENNOM JOBBEN
Ved siden av gården jobber Martin som rådgiver i Furuseth AS. Jobben innebærer en del reisevirksomhet for å besøke kunder rundt omkring i landet, så det blir en del farting for den unge bonden.
- Noe kan jeg løse over telefon, så nå i kalvinga passet jeg på å ikke ha så mange oppdrag som krevde at jeg var bortreist. Men ellers operere
