Handikapnytt
09.06.2016
Fra min barndom, omkring midten av forrige århundre, kan jeg huske at personer som hadde reduserte fysiske funksjonsevner, ble omtalt som invalide.
Bokmålsordboka opplyser at invalid kommer fra latin via fransk og betyr egentlig kraftløs, et synonym er ufør. I noen sammenhenger ble det brukt en annen betegnelse med rot i norsk språk: vanfør.
Ordboka opplyser at dette egentlig betegner en person «som ikke kan fare». Et inntrykk som har festet seg hos meg, og som godt kan være feil, er at offentlige etater foretrakk å bruke ufør. Jeg husker et harmdirrende innlegg i Handikapnytt for mange år siden fra en kvinne som hadde mottatt et brev fra trygdeetaten der hun ble omtalt som ufør, en betegnelse som hun absolutt ville ha seg frabedt.
De funksjonshemmede var tidligere organisert i Norges Vanførelag, stiftet i 1931. Da engelsk ble et vanlig annetspråk i Norge i etterkrigstida, var tida moden for å ta i bruk det engelske ordet handicap, og organisasjonen
Gå til medietOrdboka opplyser at dette egentlig betegner en person «som ikke kan fare». Et inntrykk som har festet seg hos meg, og som godt kan være feil, er at offentlige etater foretrakk å bruke ufør. Jeg husker et harmdirrende innlegg i Handikapnytt for mange år siden fra en kvinne som hadde mottatt et brev fra trygdeetaten der hun ble omtalt som ufør, en betegnelse som hun absolutt ville ha seg frabedt.
De funksjonshemmede var tidligere organisert i Norges Vanførelag, stiftet i 1931. Da engelsk ble et vanlig annetspråk i Norge i etterkrigstida, var tida moden for å ta i bruk det engelske ordet handicap, og organisasjonen
