Fagpressenytt

Han kom hit av plikt. Etter to år med lønn på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus), måtte Benjamin Dahl Gramstad jobbe ett år på et sted bestemt av etaten. Det ble det fjerneste alternativet, Finnmark, og Vadsø fengsel. Fra hjembygda i Telemark er det 150 mil i luftlinje, like langt som til Milano.
Av de fem pliktårsbetjentene han kom hit sammen med, er han den eneste som har valgt å bli. Det er lett å spørre: Hvorfor? Anstalten ligger i et nakent, urgammelt landskap med vidda i bakkant og Varangerfjorden i forkant. Her er ingen fjell eller trelinjer å orientere etter. En kilometer lenger vest ligger gatekryssene som utgjør sentrum. Verken fiske, jakt eller scooter var utslagsgivende for at Benjamin valgte å bli igjen etter pliktåret.
- Jeg trives med å bli kastet ut i verden og har ikke den store trangen til å reise hjem med det første. Utbyttet for meg er å oppleve verden på egne premisser.

Ikke ønskestedet
Aspirantene som er ferdige på Krus, skal ut i pliktåret. De kan ønske seg fem arbeidssteder i prioritert rekkefølge. Vadsø sto ikke på Benjamins liste. Han hadde hatt praksis i Bodø fengsel og fått med seg de til dels tunge forholdene der. Mye psykiatri og rusavhengighet. En innsatt på avdelingen hans begikk selvmord. Etter det, ønsket han seg til et lite fengsel.
- Det er mye sosialt med gjengen her. Vi har et ungt arbeidsmiljø der folk er flinke til å finne på ting. Mye fest og moro.
På fri