Fagpressenytt

Vi står foran en ny vekstsesong i landbruket, med bruk av både såvarer, gjødsel og plantevernmidler. Skepsisen til plantevernmidler er stor og mange mener de bør forbys helt. Noen stoffer, som for eksempel ugrasmidlet glyfosat, løftes fram som verre enn andre, får bred medieomtale og er til og med satt på den politiske agendaen. Det stilles mange spørsmål rundt bruken av plantevernmidler. Kan vi drive landbruk uten bruk av slike stoffer? Kan vi stole på dokumentasjonen som plantevernmiddelprodusentene leverer når de søker om godkjenning av slike midler? Er plantevernmidlene farlig for miljøet og helsa vår?

Insekter som plantevernmiddel

Uten tiltak for å verne matplantene våre vil syv av ti planter bli ødelagt av skadegjørere; det vil si at de vil bli spist av skadedyr, ødelagt av sykdommer eller utkonkurrert av ugras.

Landbruket skal følge prinsippene for integrert plantevern når skadegjørere skal bekjempes. Dette betyr blant annet å finne alternativer til kjemisk bekjempelse av skadegjørere, noe det forskes mye på blant annet ved NIBIO. Et par eksempler er bruk av nytteinsekter som rovmidd og marihøner mot skadelige insekter, eller mekanisk ugressbekjemping som for eksempel ugrasharving. Per i dag finnes det likevel ingen metoder som kan erstatte bruken av kjemiske plantevernmidler fullt ut.

Hvordan godkjennes plantevernmidler?

Mange er nok skeptiske til hvor godt plantevernmidlene er dokumentert og vurdert. Sannheten er at plantevernmidlene både blir godt dokumentert og nøye vurdert før de eventuelt godkjennes for bruk. Før et plantevernmiddel kan godkjennes kreves det en omfattende, blant annet på hvor godt de virker mot den aktuelle skadegjøreren, effekter på me