- På nesten hver eneste tur vi legger ut på finner vi nye helleristninger.
Magnus Tangen er utdannet arkeolog og jobber ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Jakten på nye helleristninger i Østfold er likevel noe han har drevet med på fritida, sammen med kameratene Lars Ove Klavestad og Tormod Fjeld.
Sistnevnte er utdannet grafisk designer og beskrives av Tangen som den dyktigste leteren av de tre. Sistemann Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt og kunstner.
Fritidssysselen deres har allerede bidratt til at vi vet mer om folk som bodde i Norge i bronsealderen 3000 år før oss.
Kanskje kan det de finner ut også føre til at vi må endre oppfatning om hva helleristningene viser oss.
Hvordan de knakk koden? Det får du vite litt lenger nede i saken.
Ny bildeteknikk har revolusjonert forskningen
Jakten på den gamle bergkunsten har de tre kombinert med det mange fagfolk mener kan ha ført til en revolusjon innen forskningen på helleristninger.
Fotogrammetri kalles teknikken.
Det handler om å ta en rekke bilder fra alle vinkler og sette disse sammen til 3D-modeller. Dataprogrammer kan deretter vise oss sider ved helleristningene vi ellers aldri ville ha oppdaget.
Kunstnerne hadde sitt eget uttrykk
- Vi har nå sterkere empiri for å hevde at det var visse enkeltpersoner og grupper av folk som hugget flere av feltene.
- Vi kan skille lokale uttrykksformer fra hverandre, fordi vi ved hjelp av 3D-modellene kan se at kunstnerne hadde hver sin stil, forteller Tangen.
- Detaljrikdommen i de nye bildene vi får fram gjør at vi også kan si hvilke bilder på et helleristningsfelt som er hugget inn først og hvilke som er hugget senere. Vi kan se hvordan folk har kommet tilbake og hugget inn nye figurer oppå de gamle.
- Dette er veldig spennende, sier Tangen.
Som innrømmer at han og kameratene nesten er hektet på bergkunsten.
Slik knakk de koden
Så var det h
