Diabetes
26.10.2021
Karianne Viken fikk transplantert bukspyttkjertel og nyre i 2009. Siden da har hun ikke satt en eneste insulinsprøyte.
Jeg er full av organer, og uendelig takknemlig, sier Karianne Viken (47).
I dag har hun to bukspyttkjertler, tre nyrer og er helt kvitt diabetesen som preget livet hennes fra hun var fem år gammel. Gjennom oppveksten var diabetesen hennes vanskelig å regulere, og hun fikk nyresvikt allerede tidlig i 20-årene.
Viken er i live i dag takket være forskning på transplantasjon.
Verdens første vellykkede organtransplantasjon ble utført i USA i 1954. Pasienten var en ung mann med alvorlig nyresvikt. Ni år senere gjennomførtes den første vellykkede nyretransplantasjonen i Norge. Imidlertid hadde ikke alle transplantasjonene en lykkelig utgang. De kirurgiske metodene var ikke gode nok. I tillegg strevde legene med å hindre at pasientens immunforsvar støtte ut det transplanterte organet. Forskning på nye operasjonsmetoder og bedre medikamenter preget feltet i mange tiår.
NYE LEGEMIDLER, NYE MULIGHETER
Året 1983 er det store vannskillet innen transplantasjonsforskning i Norge. Da kom endelige nye og mer effektive immundempende legemidler. Samme år gjennomførte leger på Rikshospitalet den første hjertetransplantasjonen her til lands, og den første transplantasjonen av bukspyttkjertel.
- Siden 1983 har transplantasjon av bukspyttkjertel og nyre vært standard prosedyre for pasienter
Gå til medietI dag har hun to bukspyttkjertler, tre nyrer og er helt kvitt diabetesen som preget livet hennes fra hun var fem år gammel. Gjennom oppveksten var diabetesen hennes vanskelig å regulere, og hun fikk nyresvikt allerede tidlig i 20-årene.
Viken er i live i dag takket være forskning på transplantasjon.
Verdens første vellykkede organtransplantasjon ble utført i USA i 1954. Pasienten var en ung mann med alvorlig nyresvikt. Ni år senere gjennomførtes den første vellykkede nyretransplantasjonen i Norge. Imidlertid hadde ikke alle transplantasjonene en lykkelig utgang. De kirurgiske metodene var ikke gode nok. I tillegg strevde legene med å hindre at pasientens immunforsvar støtte ut det transplanterte organet. Forskning på nye operasjonsmetoder og bedre medikamenter preget feltet i mange tiår.
NYE LEGEMIDLER, NYE MULIGHETER
Året 1983 er det store vannskillet innen transplantasjonsforskning i Norge. Da kom endelige nye og mer effektive immundempende legemidler. Samme år gjennomførte leger på Rikshospitalet den første hjertetransplantasjonen her til lands, og den første transplantasjonen av bukspyttkjertel.
- Siden 1983 har transplantasjon av bukspyttkjertel og nyre vært standard prosedyre for pasienter
