Da odelsgutten Jonas var liten, gikk han alltid fem skritt bak faren. Han dro i barnehagen med Felleskjøpet-dress, og var ikke ett sekund i tvil når noen spurte ham om hva han skulle bli når han blir stor. At han skulle bli bonde, var like sikkert som at kyrne måtte melkes morgen og kveld.
- Men så døde faren min da jeg var elleve år, forteller odelsgutten.
MØTTES I RETTENDa faren døde, ble både fjøset og jorda forpakta bort, mens familien fortsatte å bo på gården. I 2008 forsvant stadig flere redskaper fra gården, forpakteren tilbrakte stadig mindre tid der, og plutselig en dag tok slaktebilen med seg hele buskapen. Forpakteren hadde, uten å nevne det med et ord, bestemt seg for å gi opp gårdsdrifta. Årene som fulgte, var preget av usikkerhet rundt gårdsdrifta og opprydding. Forpakteren hadde ikke gjort opp for seg økonomisk, og for å kunne betale alle regninger, måtte Jonas og familien selge alt, fra fjøsinnredninga til melkemaskina.
- Da det skar seg med forpaktinga, var jeg akkurat ferdigutdanna agronom fra Valle, men jeg var ikke forberedt på å ta over i så ung alder. Det var krevende å skulle starte opp når alt som var igjen på gården, var masse rot, ugras og en MF fra 1964, oppsummerer gårdbrukeren.
MÅKTE SNØØnsket om å lykkes, var imidlertid sterkere enn frykten for å mislykkes, og siden 2008 har Jonas bygd opp drifta stein på stein, eller ku for ku. I tillegg til å jobbe som avløser, kjøpte han i denne perioden sin første traktor, en JD 2850. Traktoren brukte han til å brøyte snø for private på Raufoss. Hver krone han tjente, ble brukt til å kjøpe redskap, slik at han etter hvert kunne drive jorda selv.
- De første åra dyrka jeg gras og solgte rundballer. Jeg tok betalt per fôrenhet, så alle baller ble veid og alle slåttene analyserte. Jeg lærte svært mye om grovfôrproduksjon på denne tida. I og med at vi tok så mange analyser, ble det for eksempel svært tydelig for meg hvor avgjørende det er å slå til rett tid, sier den unge bonden.
- Det var stor rift om kommunal brøyting, men jeg var fornøyd med å brøyte gårdsplasser. Jeg ville ha mest mulig i
