Forskerforum
30.03.2021
Foreleserne var bedre før, og universitetet bygde kunnskap for samfunnets beste. Men John Peter Collett vil ikke kalles nostalgiker.
- Jeg var for en tid siden på et skolejubileum. En av de klassekameratene jeg traff der, påsto at jeg hadde sagt på barneskolen at jeg skulle bli professor i historie når jeg ble stor.
Det slo da også til for gutten1 som vokste opp i en liten bygd på Østlandet med foreldre som var interessert i slekts- og lokalhistorie. John Peter Collett fikk en karriere som professor ved Universitetet i Oslo (UiO), og fra i høst var han emeritus. Riktignok ble det ikke noen studier 1700-tallets Frankrike, slik han forestilte seg som barn. Da han innrullerte seg ved UiO i 1970-årene, ble han raskt fanget opp av Francis Sejersted. - Av de lærerne vi hadde, var han virkelig inspirerende - en det var flair over.
- Hva mener du med flair?
- Når han foreleste, fikk du følelsen av å være med på noe stort. Han hadde en nimbus. Det var mange gode forelesere den gangen. Jeg tror kanskje vi ... jeg skal ikke si noe stygt om mine kollegaer i dag, men det var i alle fall ikke dårligere da enn nå.
- Kan du utdype?
- Forelesninger er kommet i vanry som noe gammeldags og rart. Men jeg hadde veldig utbytte av forelesningene da jeg var student. Foreleseren er jo den som presenterer faget. På mange måter er han faget. De fleste lærerne tok forelesningene veldig alvorlig.
- Og Sejersted?
- Han likte jo å opptre, du merket at han likte å beherske en scene. Min mor påsto at jeg ikke hadde godt av forelesningene hans, fordi jeg begynte å ligne på ham. Det var noen bevegelser med munnen, og jeg begynte også å høres ut som ham. Og så oppdaget jeg forsyne meg at flere andre av hans tidligere elever også holdt på på samme måten.
- Personkultus har fått et dårlig ry i akademia, men hvis man ser universitetsfagene som praksisfag på linje med håndverkerfag - da gir det mening å finne en erfaren mester med en stil du liker, og så etterlikne den personens praksis og tenking?
- Bravo, du har rett. Det er ett av problemene vi har med historiefaget i dag. Vi skal være opptatt av historiefagets teori. Men jeg har prøvd å
1 John Peter Collett, født 1953. Aktiv på høyresiden i politikken fra skoleårene av, med mange tillitsverv ved universitetet, Norsk Studentunion, Studentsamskipnaden i Oslo gjennom mange år. Professor i historie ved Universitetet i Oslo (emeritus fra høsten 2020), med fagområdet moderne historie og blant annet universitets- og utdannelseshistorie på 1800- og 1900-tallet.
si at det er på mange måter et håndverksfag. Du kan godt forklare hva som ligger under, og vi kan godt si noe om forutsetningene. Men skal du lære historikerfaget, må du lære det som en håndverker. Du kan godt holde foredrag over møbelsnekkeriets teori og metode, men det blir ikke stoler av det - i alle fall ikke noen du kan sitte på.
Collett mener at historiefaget har fått et mindre
Gå til medietDet slo da også til for gutten1 som vokste opp i en liten bygd på Østlandet med foreldre som var interessert i slekts- og lokalhistorie. John Peter Collett fikk en karriere som professor ved Universitetet i Oslo (UiO), og fra i høst var han emeritus. Riktignok ble det ikke noen studier 1700-tallets Frankrike, slik han forestilte seg som barn. Da han innrullerte seg ved UiO i 1970-årene, ble han raskt fanget opp av Francis Sejersted. - Av de lærerne vi hadde, var han virkelig inspirerende - en det var flair over.
- Hva mener du med flair?
- Når han foreleste, fikk du følelsen av å være med på noe stort. Han hadde en nimbus. Det var mange gode forelesere den gangen. Jeg tror kanskje vi ... jeg skal ikke si noe stygt om mine kollegaer i dag, men det var i alle fall ikke dårligere da enn nå.
- Kan du utdype?
- Forelesninger er kommet i vanry som noe gammeldags og rart. Men jeg hadde veldig utbytte av forelesningene da jeg var student. Foreleseren er jo den som presenterer faget. På mange måter er han faget. De fleste lærerne tok forelesningene veldig alvorlig.
- Og Sejersted?
- Han likte jo å opptre, du merket at han likte å beherske en scene. Min mor påsto at jeg ikke hadde godt av forelesningene hans, fordi jeg begynte å ligne på ham. Det var noen bevegelser med munnen, og jeg begynte også å høres ut som ham. Og så oppdaget jeg forsyne meg at flere andre av hans tidligere elever også holdt på på samme måten.
- Personkultus har fått et dårlig ry i akademia, men hvis man ser universitetsfagene som praksisfag på linje med håndverkerfag - da gir det mening å finne en erfaren mester med en stil du liker, og så etterlikne den personens praksis og tenking?
- Bravo, du har rett. Det er ett av problemene vi har med historiefaget i dag. Vi skal være opptatt av historiefagets teori. Men jeg har prøvd å
1 John Peter Collett, født 1953. Aktiv på høyresiden i politikken fra skoleårene av, med mange tillitsverv ved universitetet, Norsk Studentunion, Studentsamskipnaden i Oslo gjennom mange år. Professor i historie ved Universitetet i Oslo (emeritus fra høsten 2020), med fagområdet moderne historie og blant annet universitets- og utdannelseshistorie på 1800- og 1900-tallet.
si at det er på mange måter et håndverksfag. Du kan godt forklare hva som ligger under, og vi kan godt si noe om forutsetningene. Men skal du lære historikerfaget, må du lære det som en håndverker. Du kan godt holde foredrag over møbelsnekkeriets teori og metode, men det blir ikke stoler av det - i alle fall ikke noen du kan sitte på.
Collett mener at historiefaget har fått et mindre
